Bioturbering
Bioturbering (gr. bios – liv;l. turbo - virvel ) eller bioturbasjon er omrøring og bladning av jord eller sedimenter forårsaket av dyr som graver og gir biogen transport i sedimenter og jord e.g. meitemark som lager graveganger. Bioturbering påvirker jordøkologi med jordstruktur (plater, gryn), porøsitet, lufttilgang, næringsinnhold, pH, vanninnhold, tekstur (kornstørrelse), mengde organisk karbon, og det biologiske mangfold av protozooer, nematoder, insekter,sopp ogbakterier.
Fjæremark (Arenicola marina), en flereførstemark (polychaeter) som spiser sedimenter og gir bioturbering på tidevannsmudderflater i strandsonen, vist som hauger med kveilete spiraler med sandfylfte ekskrementer. Noen arter gravende muslinger kan bidra til bioturbering e.g. venusskjell
Gris/villsvin (Sus scrofa), grevling eller vånd / jordrotte (Arvicola amphibius) er arter som i mindre omfang kan gi bioturbering.
![Ullgris](/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/b/ullgris2.jpg)
Ullgris ved Wøyen gård i Bærum høsten 2022 roter i jorda på leting etter røtter.
Tilbake til hovedside
Publisert 31. aug. 2022 15:37
- Sist endret 5. des. 2022 17:28