Lyme borreliose (borrelia)
Bakteriesykdommen borreliose Forårsakes av spirochaetbakterien Borrelia burgdorferi (oppdaget av Wilhelm Burgdorfer) som smitter via bitt av flått. Navn etter Old Lyme i Connecticut i USA hvor den først ble oppdaget. Flått lever på fugl og ville pattedyr (smågnagere, hjortedyr), og kan også smitte mennesker via Borrelia-infiserte flått. Bakterien kan også leve i mus og rotter. I Økende bestand av hjortedyr (rådyr, elg, hjort, reinsdyr) som kommer i kontakt med smågnagere, hare, ekorn, firfisle, fugl, husdyr, kjæledyr, samt mildere klima gir en økende bestand av flått.
Infeksjon med Borrelia kan manifestere seg som en rød ring urundt det rødfargete bittstedet, men symptomene kan også være erythema migrans migrerende rødhet i huden. I noen tilfeller gir Borrelia nervesykdom og betennelser i kroppsleddene.
Borrelia burgdorferi sensu stricto (i snever forstand) finnes I Europa og Nord-Amerika. Borrelia mayonii finnes i Nord-Amerika Borrelia afzelii, Borrelia garinii, Borrelia spielmanii ogBorrelia lusitaniae finnes I Eurasia. Siden flått kan også spre seg med migrerende trostefugl er det stort spredningspotensial.
Flått
Flått gjennomgår utviklingsstadiene egg, larve, nymfe og adult (voksen). Nymfene små med størrelse som et valmuefrø. Nymfer som suger blod fra pattedyr eller fugl som er infisert med Borrelia tar med seg bakterien til neste virveldyr (vertebrat) og fullfører livssyklus med vertsskifte. Hjortedyr er vert for adulte flått som produserer egg som klekkes til larver som infekterer smågnagere og trostefugl. Larvene gjennomgår forskjellige nymfestadier med forskjellige smittepotensial. Flått i slekten Ixodes er taksonomisk plassert i rekke artropoder / leddyr(Arthropoda), underrekke Chelicerata som omfatter edderkoppdyr og dolkhaler) klasse edderkoppdyr (Arachnida), orden IIxodida, familie blodmidd /flått (Ixodidae).
I Flått spre spirochetbakterien Borrelia og flåttbåren encefalittvirus skogflåttencefalitt (TBE) bitt fra virusinfisert Flått kan gi ovin encefalitt hos sau spredd med louping ill-virus. I noen tilfeller spreflått protozoor og parasitter i slekten Babesia som kan gir babesiose, i vertsveksling mellom flått og virveldyr.
Slik vertsveksling og zoonose mellom flått og virveldyr skjer også med bakterier i slektens Anaplasma som kan gi anaplasmose (anaplasmosis) blant annet hos sau og geit. Sjodogg via bakterien Anaplasma pagocytophila hos sau.
I Europa smitter sykdommen via flåtten Ixodes ricinus som inneholder Borrelia garinii. I USA smitter Borrelia burgdorferi via flåtten Ixodes scapularis. I Asia Ixodes persulcatus overfører Borrelia afzelii.
Litteratur
Wikipedia