Den lille røde høna
Det var en gang, for ikke svært lenge siden, en gris og en and og en katt og en liten rød høne som bodde sammen i et koselig lite hus. Hver dag og hele dagen lang ville grisen bare velte seg i den gjørmete sølepytten sin, og anda ville bare svømme i andedammen sin, og katten ville bare sitte i sola og vaske seg selv med den røde tunge. Så måtte den kvikke lille røde høna gjøre alt arbeidet i huset. En dag da den lille røde høna vippet omkring ute på tunet og lette etter en feit metemark til middag kom hun over et hvetekorn. Det satte henne på noe. «Hvem vil plante dette hvetekornet?» ropte hun. «Ikke jeg,» gryntet grisen fra sølepytten sin. «Ikke jeg,» kvekket anda fra andedammen sin. «Ikke jeg,» malte katten og kvalte en svær gjesp. «Nei, nei, så skal jeg,» sa den lille røde høna. Og så gjorde hun det. Hvetekornet skjøt fram, og det grodde og grodde, helt til det var høyt og gyllent og modent. «Hvem vil skjære hveten?» ropte den lille røde høna.
«Ikke jeg,» gryntet grisen fra sølepytten sin. «Ikke jeg,» kvekket anda fra andedammen sin. «Ikke jeg,» malte katten og slikte med tunga. «Nei, nei, så skal jeg,» sa den lille røde høna. Og så gjorde hun det.
Snart var hveten ferdig til å males til mel. «Hvem vil bære hveten til mølla?» ropte den lille røde høna.«Ikke jeg,» gryntet grisen fra sølepytten sin. «Ikke jeg,» kvekte anda fra andedammen. «Ikke jeg,» malte katten og kastet med hodet. «Nei, nei, så skal jeg,» sa den lille røde høna. Og så gjorde hun det.
Da hveten kom tilbake fra mølla var det en liten sekk med fint hvetemel.«Hvem bil lage melet til brød?» ropte den lille røde høna.«Ikke jeg,» gryntet grisen fra sølepytten sin. «Ikke jeg,» kvekte anda fra andedammen. «Ikke jeg,» malte katten og strøk seg i skjegget. «Nei, nei, så skal jeg,» sa den lille røde høna. Og så gjorde hun det.
Snart kunne den lille røde høna ta ut av ovnen det herligste, sprøeste brødet.«Hvem vil spise brødet?» ropte hun.«Jeg vil,» gryntet grisen og veltet seg opp av sølepytten. «Je vil,» kvekte anda, og padlet ut av andedammen sin. «Jeg vil,» malte katten og tok et siste slikk på potene sine.
«Nei, nei, det vil dere ikke,» sa den lille røde høna. «Jeg fant hvetekornet. Jeg plantet frøet. Jeg har høstet det modne kornet. Jeg bar det til mølla. Jeg skal spise det selv.» Og så gjorde hun det.
Fra Alle barns Eventyr. Stabenfeldt Forlag, Stavnager, s.79. Illustrert av Feodor Rojankovsky.
Tema for diskusjon
Partiene Rødt og SV blir kalt «de misunneliges partier», med ideologi «alt ditt er mitt» og omfordeling av kapitalen. Er den lille røde høna umoralsk som ikke vil dele ? Den lille røde høna i privat sektor gir verdiskaping, mens grisen, katten og anda arbeider i offentlig sektor. I Norge er det en stor offentlig sektor blant annet grunnet henting av penger fra Oljefondet, og relativt liten verdiskaping. Ansatte i kommune, stat og fylke, det vil si byråkratene, politikere, og universitetsansatte får sin lønn utbetalt fra fellesskapet. Den russiske revolusjonen 1917, og Lenins massemord. Den finske borgerkrigen 1918. Marxisme. Tvangskollektiviseringen i Sovjetunionen . Kråkerøytalen til Einar Gerhardsen 29. februar 1948. . AKP (m-l) i Norge. Den ranske samfunnsøkonomen Thomas Piketty boka Le Capital au XXIe siècle (Kapitalen i det 21. århundre) (2013).
Biologi: Fra kornet og dets oppbygging, frøspiring, frøsetting, kornhøsting via mel, melmølle til fermentering og brød. Rensing av pels (hår) og fjær, samt vannavstøtende fjær. Rotemateriale for griser.