Dipol

Dipol (gr. di- to; polos – akse) er en anordning med to atskilte motsatte elektriske ladninger pluss (+) og minus (-)  nær hverandre i en elektrisk dipol. Eller en magnetisk dipol med en nordpol (N) og sydpol (S). En dipol-dipolbinding er en svak kjemisk binding. Retningen og størrelsen (dipolmoment) på en dipol kan angis med en vektor.

Elektrisk dipol

dipol i et asymmetrisk molekyl for eksempel vannmolekylet med et molekylært dipolmoment hvor oksygen er sterkt elektronegativt og trekker på elektronene i bindingene med hydrogen. Ammoniakk (NH3) danner også en dipol med en tresidig pyramide med N i spissen og de tre hydrogenatomene nederst i pyramiden. Saltsyre (HCl) virker også som en dipol.

Dipol gir en polaritet med to atskilte ytterligheter. 

Magnetisk dipol

for eksempel en stavmagnet eller dipolfeltet på Jordkloden, Jordens magnetfelt. En magnetisk moment har sin årsak i kvantemekanikk med elektronspin og spinretning.

Andre typer dipol

Dipolantenne første gang laget av Heinrich Rudolph Hertz i 1886 for sending og mottak av radiobølger.

 Dipolhøytaler.

Dipolrepeller innen astronomi og forflytning av galakser.

Det er en  forskjell mellom dipol og bipol, jfr. Bipolar lidelse. Bipolare celler i netthinnen (retina). Bipolare nerveceller i sensoriske nevroner. Bipolar verden under «den kalde krigen». Bipolar spenningskilde.

Unipol og monopol med bare en pol.

Tilbake til hovedside

Publisert 19. okt. 2021 14:54 - Sist endret 19. okt. 2021 16:39