Tre spisse nåler i krans. Veden med kjerneved er meget bestandig og råtner seint, men veden har ikke harpikskanaler. Frøene bestående av mørkeblå arillus som utvikles fra de øverste skjellene fra den hunnlige strobilus (konglen). Ser ut som bær, og trenger tre år på på utvikle seg."Einerbær", som ikke er bær i botanisk forstand, er brukt i matlaging blant annet i viltsaus. Krydder i gin, genever, Wacholderedelbranntwein, Steinhäger, og akevitt.
Einer med opprett stamme er blitt brukt til varige hersjestaur, kornstaur og gjerdestolper. Gjerdestolper plassert i par med avstand ca. 1 meter mellom parene. I sprekken mellom to og to stolpepar ble det lagt skråstilte skier eller kløyvde stokker (fong) festet med vidjekvister (viu).
En annen form for gjerde med einer var spilegard hvor einerstammer stikkes ned i jorden tett i tett og som går over og under tverrstilte stammer. Einerkvister med bar brukt som ytterkledning (brakekledning) på glisne vindutsatte vegger på uthus. Einerved ble også brukt til nagler i båtbygging, rivetinner og sælapinner. Ved lafting ble det brukt dømlinger av einer for å holde stokkene sammen. Torvholdskroker på kanten av torvtak for å holde torva på plass. Røyking av fisk eller kjøtt. Bruselåg (einerlåg) brukt til hårvask eller renhold. Sørgebar. Bruse lagt ut på golvet etter vask. Innkokte einerbær brukt som treak.
"Op i de bratte fjælde
der enerbusken er
kan ingen andre følge
av alle skogens trær.
Vel halvveis opi høiden
står furuen og fryser,
litt lenger op - og bjørken
av bare snue nyser"....
"Det bæver over fjældet
et lite sommersnu,
og straks igjen det evige
vinterhuttetu!
I dette står en enerbusk
med eviggrønne nåler,
og vi må undres over alt
den vesle rusken tåler.
Han blir tilslut så hård og stærk
som bare ben og brusk,
han står med bær når andre trær
er ribbet rent til skindet,
og alle bær er pyntet med
et kors i ene kindet"...
Knut Hamsun: Den siste glæde. Gyldenal Norsk Forlag 1954, s. 46.