Monoklonale antistoffer og hybridomateknikk
Produksjon av monoklonale antistoffer er mulig fordi hver celle i immunsystemet, f.eks. i milten, kan lage en rekke kopier av bare en type antistoff. Slike antistoffproduserende celle deler seg imidlertid ikke, men ved å fusjonere dem med kreftceller fra mus eller rotter (Murinae) kan det lages hybridceller, kalt hybridomaceller, som kan vokse og dele seg i kultur og produsere monoklonale antistoffer. Siden monoklonale antistoffer er meget spesifikke kan man bruke en blanding av flere monoklonale antistoffer for å finne og identifisere virus. Dette kan gjøres i utfellingstest eller geldiffusjonstest. ELISA er en metode som finnes i mange utgaver.
Direkte ELISA
Direkte ELISA utføres i brønner på mikrotiterplater av polystyren. Brønnene fylles halvfulle og tømmes igjen trinnvis med 1. Antistoff mot viruset, 2. Virus fra plante, dyr eller menneske, 3. Antistoff mot viruset hvor et spesielt enzym er festet, 4. Substrat for enzymet som kan bryte ned et substrat som gir farge. Farge i brønnen indikerer at virus er tilstede.
Indirekte ELISA
I indirekte ELISA byttes de to første trinnene 1 og 2. I trinn 3 er antistoffet i antistoff-enzym-koomplekset ikke mot viruset, men antistoffer mot antistoffproteinet i dyret hvor virusantistoffet ble produsert, dvs. de er anti-kaninantistoffer laget i et annet dyr f.eks. geit. ELISA kan brukes for ethvert stoff som kan brukes til å produsere antistoffer, ikke bare virusprotein nevnt i eksempelet ovenfor.