\(\displaystyle H = U + P \cdot V\)
Ved konstant trykk vil varmen som deltar i en reaksjon, enten absorbert eller avgitt være lik endringen i entalpi ΔH.
\(\displaystyle \Delta H= \Delta U + \Delta PV\)
Ved konstant trykk vil varmeendringen, varmefluksen q, i en kjemisk reaksjon være
\(\displaystyle \Delta H = q\)
Når en væske fordamper, slik som ved fordampning av vann så må vannet motta varme for å erstatte energien til vannmolekylene som har fordampet. Fordampningsvarmen til vann ved 25oC (298K) er ΔH= 44.0 kJ per mol vann. Når is smelter og danner flytende vann (fasetransisjon) krever det energi, smeltevarmen (fusjonsentalpi) og ved 0oC 8273.16 K) er ΔH= 6.01 kJ per mol vann.
Når vann skifter faseform fra is til vanndamp, sublimasjon så krever dette varme, sublimasjonsentalpi. Når vanndamp kondenseres til vann avgis det varme.
Når det skjer endringer frai et system til et annet skjer det endringer i tilstandsfunksjonen entalpi. Ved konstant trykk er reaksjonen endoterm hvis varme blir absorbert, systemet mottar varme fra omgivelsene, og ΔH blir større enn null. I en eksoterm reaksjon ved konstant trykk blir varme avgitt, systemet avgir varme til omgivelsene ΔH blir mindre enn null. Når temperaturen øker i et system får molekylene økt kinetisk energi, det skjer flere interaksjoner mellom molekylene og den indre energien U øker i systemet. Varmekapasiteten C til et system blir:
\(\displaystyle C= \frac{q}{\Delta T}= \frac{\Delta H}{\Delta T}\)
Ved konstant trykk angis varmekapasiteten Cp.
Entalpi inngår i definisjonen av Gibbs fri energi G
\(G= H- TS\)
hvor S er entropi og T er absolutt temperatur.
Ved konstant temperatur er endringen fri energi ΔG:
\(\displaystyle \Delta G = \Delta H - T \Delta S\)