Enteriske bakterier

 Tarmbakterier (enteriske bakterier , gr. enteron - tarm) som skiller ut et giftstoff (toksin) i tynntarmen. Toksinet er vannløselig,  varmestabilt og gir matforgiftning. Enterotoksinet endrer permeabiliteten i cellene i slimhinnene i tarmen ved å lage porer i cellemembranen med lekkasje av klorid og vann, med påfølgende celledød og diaré som sprer bakterien.  

Enterotoksinet kan bli kodet fra et plasmid. Bacillus cereus er sporedannende bakterie og lager et eksotoksin som kan gi matforgiftning fra ris eller pasta som har stått for lenge lunken og ikke avkjølt. Enterotoksinet lar seg ikke fjerne ved koking. Følgende bakterier lager enterotoksiner: Shigella dysenteriae (shigatoksin), Vibrio cholerae (koleratoksin), Campylobacter perfingens (clostridium enterotoksin), Clostridium difficile, Yersinia enterocolitica, Staphylococcus aureus. Rotavirus kan også lage enterotoksiner.

 Enterobakterier er oksidasenegative, og fermenterer sukker. Omfatter bl.a. slektene Escherichia, Bacillus, Shigella, Proteus, Klebsiella og Yersinia. Koliforme bakterier er en gruppe indikatorbakterier som indikerer forurensning med tarmbakterier. Til de koliforme bakteriene hører Escherichia coli og Klebsielle pneumoniae. Til de koliforme hører også Enterobacter aerogenes selv om denne ikke er enterisk. Flere bakteriestammer er patogene for mennesker, dyr og planter. De har to hovedtyper for fermentering av glukose: blandet syrefermentering hvor det lages like mengder karbondioksid (CO2) og hydrogen (H2); og 2,3-butandiolfermentering hvor det dannes mer CO2 enn H2.

Det er utviklet en rekke tester for å karakterisere enteriske bakterier bl.a. IMViC-test, urea-agar med fenolrød-indikator, KCN-medium, fenylalanin-agar og trippelsukker jernagar.

En gruppe fakultativt aerobe Gram-negative, ikkesporulerende stavformede purpurbakterier som enten er ubevegelige eller bevegelige med peritrike flageller.

Se endotoksiner og eksotoksiner

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:17 - Sist endret 26. nov. 2018 11:31