Farger

Farger

Når elektromagnetisk stråling (sinusformet bølge med elektrisk og magnetisk vektor) treffer vårt øye omdannes strålingen til synsinntrykk i hjernen i form av farger. I netthinnen (retina) er det to hovedtyper fotoreseptorer: tapper og staver. Stavene er flere i antall og mer følsomme for lys enn tappene, og benyttes til nattsyn.  Tre hovedtyper tapper, røde, grønne og blå (RGB) inneholder fotoreseptorer som deltar i farge- og skarphetssyn i moderat og sterkt lys, og de er mer konsentrert i den gule flekken, også kalt makula. I midten av denne er det et område kalt fovea centralis (diameter ca. 0.3 mm) som er tettpakket med tapper. Farger er et resultat av avfyring av disse nervecellene. Det er flest rød tapper og færrest blå. Stavene inneholder fotoreseptoren rhodopsin som gjør at vertebrater (virveldyr) kan se i svakt lys.

Blomsterfarger

Newton oppdaget i 1666 at et prisme kan dele opp hvitt lys i et kontinuerlig spektrum bestående av 7 farger: rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett, og at kombinasjonen av disse fargene gir hvitt lys. I regnbuens fargemønster tilsvarer indigo overgangen mellom blå og fiolett og var nok mer et ønske fra Newton om å bringe inn det magiske syv-tallet, så egentlig eksisterer ikke fargen indigo i lysspekteret og huskeregelen blir ROGGBF.

Lysbølgene formet som sinusbølger har en bølgelengde (nm), frekvens (Hz), periode, amplitude og hastighet (m/s).  Fargen (fargetonen) kan i tillegg har en metning (fra nøytral til brilliant) og lyshet (mengden lys fargen reflekterer). Et foton er den minste enheten av lys ved en gitt bølgelengde. Sola, glødende metall, og fjernsynsapparatet er eksempler på objekter som sender ut lys med forskjellig farge. Organismer kan sende ut lys som bioluminiscens via luciferin/luciferase, eller grønt fluorescerende protein (aequorin). Et objekt har farge fordi det samvirker med lys og gir selektiv utvelgende refleksjon. Kastes mindre enn 1% av lyset tilbake blir objektet svart. Reflekteres 90% av alt lyset er det hvitt, og reflekteres alle bølgelengder likt og ca. 50% blir objektet gråhvit.

RGB og CMYK

Alle farger starter med hvitt lys, og de tre primære fargetonene (hue) er rødt, grønt og blått. Cyan (C), magenta (M) og gult (Y) oppstår som sekundærfarger når primærfargene blandes. Rødt, Grønt og Blått (RGB) er additive primærfarger. RGB gir tilsammen hvitt lys. Hvis to og to av primærfargene blandes får man: Grønt + Rødt gir Gult; Blått + Rødt gir Magenta (purpur); og Blått + Grønt gir Cyan (turkis). Cyan (turkis), Magenta (purpur), Yellow (gul) og blacK (svart) (CMYK) er subtraktive primærfarger. De subtraktive fargene brukes ved trykking, og det er disse fargene man kan se som flekker i ytterkanten av en avisside. CMYK gir klar svart farge, noe som RGB ikke gir. De subtraktive fargene oppstår ved absorbsjon og selektiv refleksjon og transmisjon.

Fargen på et objekt som absorberer rødt blir blågrønt dvs. cyan.

Fargen på et objekt som absorberer grønt blir blått + rødt dvs. magenta.

Fargen på et objekt som absorberer blått blir grønt + rødt dvs. (gul). Det vil si at cyan er rødtabsorberende, magenta er grøntabsorberende og gul er blåttabsorberende. Andre fargekombinasjoner er magenta + gult gir rødt. Cyan og magenta gir blått. Cyan og gult gir grønt. De bølgelengdene (fargene) som absorberes av et objekt kan måles i et spektrofotometer. Reflekterte bølgelengder kan måles i et reflektometer. I Newtons fargesirkel er de additive fargene rødt, grønt og blått og de komplementære farger plassert diametralt motsatt hverandre på en sirkel.

Fargetone (kolør eller hue), metning (kroma, renhet) angir intensitet og brillians,  og valør (lyshet eller skygge). Fargetonen er gitt ved den maksimale bølgelengden. Fargetonen endres om den tilsettes hvit, grå eller svart. Farger kan plukkes ut fra dataprogrammer e.g. Adobe hvor H er hue 0-360^o, S er metning (%) og B er valør (%), i tillegg til RGB og CMYK, samt hexkode #. Vårt øye er mest følsomt for gulgrønt lys. Brytningsindeksen for blått lys er større enn for rødt og grønt

Bølgelengdeområdet i nanometer (nm, 1 nm=10^-9 m)  for de forskjellige fargene er: fiolett (380-435 nm), blå (435-500 nm), cyan (500-520 nm), grønn (520-565 nm) gul (565-590 nm), oransje (590-625 nm), rød (625-730 nm). Fargen på et objekt er resultat av en rekke forskjellige bølgelengder med brede spektre. En helium-neonlaser gir monokromatisk lys med bølgelengde 632 nm.

Fargekoordinater

Farger kan sammenlignes med et fargeatlas basert f.eks. på Munsells system. Tristimulus teori (trikromatisk teori) for lys ble først utviklet av Thomas Young i 1801, seinere forbedret av bl.a. Hermann von Helmholtz (1821-1894).

Alle farger kan angis med kolorimetriske verdier i form av fargekoordinater x, y, z, hvor fargen sammenlignes med primærfargene rødt (700 nm), grønt (546 nm) og blått (435 nm). x, y og z er tristimulusverdier i et standard kolorimetrisystem (CIE 1931).

Dessuten er x+y+z=1, slik at kjenner man to av fargekoordinatene kan den siste beregnes. Koordinatene x og y angir kromisiteten, og y sier noe om luminansen dvs. lysheten sammenlignet med hvit/svart. Hvis x og y plottes blir fargene med bølgelengde fra 400-700 nm liggende i en hesteskoform. Fargene ytterst er mettet og mer bleke umettede ligger mot sentrum. Det akromatiske punktet hvor x=1/3 og y=1,3 tilsvarer hvit-grå-svart avhengig av luminansen y.

Eksitasjon

Når et foton blir absorbert av et atom, molekyl eller grupper av molekyler forsvinner fotonet, og stoffet har mottatt energien i fotonet. Energien til fotonet blir fanget opp av et elektron i stoffet som blir eksitert til et høyere energinivå. Elektronet kan falle tilbake til grunntilstanden og i noen tilfeller sende ut energien som lys. Termiske vibrasjoner kan sendes ut som fotoner. Begynner man å varme opp et metall vil det etterhvert som temperturen stiger starte med å sende ut infrarød stråling (IR). Når temperaturen passerer 800^oC vil metallet sende ut rødt lys, og fargen endrer seg til oransje, gul og hvit etterhvert som temperaturen stiger videre. Det er denne typen lys vi har i sollys, stearinlys, glødelamper og fyrverkeri. I gamle fotoblitzlamper brant aluminium i en oksygenatmosfære med sterk lysutsendelse.

Fargetemperatur

Fargen kan angis som temperaturen i Kelvin. Fargetemperaturen for dagslys er ca. 6000 K dvs. overflatetemperaturen på sola. Wolframglødetråden i en glødelampe (lyspære) har fargetemperatur ca. 2800 K.

Gasser f.eks. neon, og gassdamp f.eks. natrium og kvikksølv kan bli eksitert i vakuum eller under høyt trykk. Dette er prinsippet bak forskjellige typer lysstoffrør og høytrykkslamper. Neon gir rødt lys, natrium gult lys og kvikksølv blått lys. I lysstoffrør med kvikksølvdamp er det et fosforescerende stoff på innsiden av røret med zinksulfid tilsatt kobber og andre grunnstoffer som omdanner UV-stråling til fluorescerende lys. Lyset i et lysstoffrør skyldes altså to ting: 1) Det kontinuerlige spekteret som kommer fra det fluorescerende pulveret på innsiden av glasset og 2) Kvikksølvbåndene som gir lys med bølgelengdene 312.9, 365.0, 404.7, 435.8, 546.1, 578.0 og 1014.0 nm. Det er også fluorescerende stoff på innsiden av glasset på TV-skjermen som aktiveres av elektroner fra RGB katodestråler. Bruk av lysstoffrør blir faset ut og erstattet med LED-lys for å redusere kvikksølvforurensning og få mer energieffektive lyskilder.

Optiske egenskaper til stoffer er koblet til de ytterste elektronskall. I molekyler er det vibrasjonsenergi og rotasjonsenergi. Bindingen mellom hydrogen (H) og oksygen (O) i vann er sterkere i is og vannløsning enn for H₂O i dampform. Det blir økt vibrasjon når molekylene er nær hverandre og denne vibrasjonen absorberer rødt lys. Dette bidrar til blåfarge på is og vann, i tillegg til lysbrytning av partikler. Vibrerende molekyler som absorberer rødt lys er også med å gi blågrønn farge på en propanbrenner.

Farger på uorganiske salter

Salter av mangan (Mn), kobolt (Co), nikkel (Ni), krom (Cr) og jern (Fe) er transisjonsstoffer med uparrete elektroner som lett kan eksiteres av fotoner. Dette er årsaken til at disse saltene har farger f.eks. kobolt gir blått, kobber gir blågrønt (malakitt, azuritt, smaragd), og jern rustrødt. Kromforbindelser er guloransje.

Pigmenter med konjugerte karbon-karbon dobbeltbindinger

Mange farger og pigmenter har en kromofor gruppe (fargebærer). Hvis et organisk molekyl har bare en karbon-karbon dobbeltbinding er det bare UV-lys som har nok energi til å eksitere pi-elektronene i dobbeltbindingen. Har imidlertid molekylet en lang kjede med konjugerte dobbeltbindinger (-C=C-)kan det absorbere synlig lys. Karotenoider med mange alternerende karbon-karbon dobbeltbindinger absorberer blåfiolett lys og får derved gul-oransj eller rød farge.  \(\beta-\)karoten (C₄₀H₅₆) har alternerende enkelt- og dobbeltbindinger, i alt 11 konjugerte karbon dobbeltbindinger. Porfyrin-metallkomplekser gir synlige farger. Klorofyll med chelatert magnesium har en porfyrin-kjerne med en rekke alternerende dobbeltbindinger som absorberer rødt og blått lys og blir derved. grønnfarget. Hem, hvor magnesium er byttet ut med jern i porfyrinringen absorberer blått og grønt lys og blir derved rødfarget. Corrin som inngår i kobalamin i vitamin B₁₂ inneholder kobolt.

Betydningen av konjugerte dobbeltbindinger i organiske molekyler som gir synlige farger kan kvantemekanisk forklares via partikkel i boks-modell med lengde L (uendelig potensialbrønn) og HOMO (høyeste opptatte molekylorbital) -LUMO (laveste uopptatte molekylorbital) -transisjon. Hvis molekylet har antallet n C=C så blir det 2n \(\pi\)elektroner i n molekylorbitaler. Bokslengden L er proporsjonal med antall dobbeltbindinger

Auxokromer (gr. auxanein - øke; chroma - farge) er grupper av atomer eller organiske molekyler med frie elektroner som påvirker nærliggende kromoforer og endrer fargen og intensiteten til disse. Det kan være sidegrupper på molekylet som aldehyd- (CHO-), hydroksyl (-OH), amino- (-NH₂), og metoksy-grupper (-OCH₃).Disse sidegruppene kan interagere med pi-elektroner.

Anthocyaniner har også konjugerte karbon dobbeltbindinger og får farge, og fargen endres avhengig av sidegrupper på molekylet.  

Elektroner i konduksjonsbånd

I metaller deles bindingselektronene av alle atomene i metallet, og alle termiske elektroner har mulighet til å komme opp i konduksjonsbåndet. Elektronene kan eksiteres, og når lys treffer metallene blir noe av lyset reflektert tilbake. Kobber har f.eks. redusert refleksjon når energien til fotonene øker. Dette gir minsket refleksjon av blått lys, og kobber får derved en brunrød farge. Slike forhold forklarer også hvorfor gull og messing har gul farge, og sølv har sølvglinsende farge. Halvledere har 4 valenselektroner per atom, som enten kan befinne seg i valensbånd eller konduksjonsbånd. Halvledere kan dopes med andre grunnstoffer. Karbon i diamant med 4 valenselektroner er uten farge, men dopet med nitrogen får diamenten gul farge. Karbonatomene plassert lagdelt som i grafitt gir grå farge. Elektroluminiscens har vi i lysemmiterende dioder (LED) hvor en elektronstrøm går mellom krystaller bundet sammen med forskjellige dopete halvledere. LED kan sende ut tilnærmet monokromatisk lys. Selvlysende materiale kan aktiveres av lys eller UV, og kan deretter sende ut lys i mørke som fosforescens.

Kvanteprikker og farger

Moungi Gabirel Bawendi (f.1961) ved MIT, Louis E. Brus (f.1943) ved Colubiauniversitetet  and Alexei I. Ekimov mottok nobelprisen  i kjemi  2023 innen halvleder nanokrystaller (kvanteprikker) «for oppdagelsen og utviklingen av kvanteprikker» . Innen nanovitenskap størrelsesavhengig båndgap fra halvleder kvanteprikker fra 1.8 eV til 0. 3 eV (elektronvolt). Størrelsen på båndgaPet avhenger av størrelsen på nanopartiklene for eksempel kadmium-selenid nanopartikler som kan lages i forskjellige størrelseskategorier. Forskjellig størrelse på nanopartiklene  gir forskjellige båndgap som gjør at de etter eksiteringsender ut lys med forjsKllige farger (bølgelengder) Kvaneprikker kan bli innstøpt i glass og inngår i modifisering av fargen på LD-lys og anvendes også i QLED fargefjernsyn.

Farger fra spredning og interferens

Farger kan oppstå ved at lys spres (scattering) av fine partikler på overflaten f.eks. blågrønne fjær hos fugl, eller fra skjellene på sommerfuglvinger. Spredning av lys av partikler i atmosfæren gjør at himmelen blir blå, og solnedgangen rød. Interferens kan gi farger på tynne overflater f.eks. såpebobler, CD-plater, olje på en vannhinne, naturperler, insektvinger, antirefleksjonsmateriale på kameralinser eller "Newtonringer" på diasbilder montert i glassrammer. Luftforurensninger kan bidra til røde solnedganger. Vulkanutbruddet Krakatoa (1883) i Sundastredet mellom Java og Sumatra bidro mulignes til ekstra rødfargete solnedganger slik Edvard Munch presenterte det i maleriet Skrik. 

Er det mye partikulært materiale i atmosfæren som sprer sollyset blir solnedgangen mye rødfarget fordi rødt lys spres i mindre grad enn blått lys. En skyfri himmel blir blåfarget fordi det blå fotoner spres mer av molekylene og partiklene i atmosfæren   enn røde fotoner. Av samme grunn har skummet melk at blåskjær.

Oljesøl på asfalt og interferens

Regnbue

Lys blir brutt i vanndråper og gir en regnbue, blått lys brytes mer enn rødt. Brytes lyset to ganger kan man se to regnbuer, men hvor fargene blir omvendt av den første buen. Ser man på regnbuen med et polarisasjonsfileter eller polaroidsolbriller vil man oppdage at lyset i regnbuen er polarisert. Hvitt lys fra Sola danner et kontinuerlig spektrum, og bølglengdene for de forskjellige spektralfargene kan atskilles i et dispersivt prisme eller diffraksjonsgitter.

Regnbue

Goethes fargelære

Fargene har psykiske og kulturelt betingete egenskaper av sanseopplevelse. Blå, grønn og grå oppleves og betraktes som "kalde" farger, mens brun, rød, gul og oransje er "varme" farge. "Blåmandag", "se rødt", og "svartsyn". Rød farge på varmtvannskran, blå farge for kaldt vann. Svart eller hvitt er koblet til sorg eller glede. Forfatteren Andre Bjerke var en av dem som var svært opptatt av Goethes fargelære (Joahnn Wolfgang von Goethe: Om farvelæren (Zur Farbenlehre, 1810). Goethes fargesirkel, og Goethes inndeling av farger som kjemiske farger (fargestoffer), fysiske farger (himmel, ild, sollys) og fysiologiske farger (sanseopplevelser, induserte farger).

Jordfarger

Jordtyper kan brukes som fargestoff som kalles jordfarger. Jorden slemmes opp, males, sedimenteres, men kan også brennes og gir henholdsvis rå eller brente jordfarger. Gul oker (gr. okhra - gul) er et jernoksidhydrat. Brennes gul oker fjernes krystallvann og det dannes rød oker som inneholder jernoksid. Jernglans (hematitt, rødjernstein) er et Fe(III) oksid (Fe₂O₃) Terra de Sienna fra Toscana i Italia er et gulbrunt jernoksidhydrat. Umbra blir brun fordi den inneholder manganoksider. Bolus, engelsk rødt, pompeirødt og grønnjord er andre jordfarger. Skifergrått og skifersvart kommer fra leirskifer. Kasslerbrunt og van Dyck-brunt inneholder i tillegg organisk stoff i form av brunkull. Jordfargene er stabile, luftekte, lysekte og kalkekte. Jordfargene ble etterhvert erstattet av andre pigmenter.

Berlinerblått

Berlinerblått (Pariserblått) ble oppdaget i 1704 av Diesbach i Berlin, derav navnet, men franskmannen de Pierre var elev av Diesbach og startet produksjon i Paris. Hvis organiske stoffer som inneholdt nitrogen som blod, horn eller lær ble glødet sammen med pottaske og jern fikk man dannet gult blodlutsalt (K₄Fe(CN)₆. Hvis gult blodlutsalt ble tilsatt jernklorid fikk man dannet Berlinerblått. 3K₄Fe(CN)₆ + 4FeCl₃ ga Fe₄(III)(Fe(II)(CN)₆)₃ (Berlinerblått) + 12 KCl. Fargen i Berlinerblått skyldes at det er både toverdig og treverdig jern tilstede.

Tekstilfarger

Farging av ull, silke og lær, som er proteiner, krevde en helt annen fargeteknikk enn farging av bomull bestående av cellulose. Planter, lav og insekter har blitt brukt til å lage naturfarger på ull og bomull. Rota til krapp (Rubia tinctorium) ble brukt i India, Persia og det gamle Egypt for å gi røde farger. Rota inneholder et antrakinon kalt alizarin og purpurin. I 1856 klarte W.H. Perkin å lage syntetisk alizarin. Indigo fra plantene Indigofera og vaid (Isatis tinctoria) ga blå farge. Plantene inneholder et fargeløst og vannløselig indican som kan hydrolyseres til sukker og inoksyl. Under oksidasjon omdannes indoksyl til indigo. I 1883 klarte Adolf von Baeyer å lage syntetisk indigo. Indigo brukes idag til farging av Denim jeans.

For å få fargene til å bite seg fast i bomull blir det tilsatt mordanter (l. mordere - bite) som alun (KAl(SO₄)₂ H₂O) og salter av jern, kobber, tinn eller krom. F.eks. fargen av alizarin ble forskjellig om det ble tilsatt salter f.eks. aluminiun (rød), jern (fiolett), krom (brunrød), magnesium, kalsium og barium. I Tyskland utviklet det seg en fargeindustri basert på stoffer med benzenringer koblet sammen med umettede karbonatomer, f.eks. Badische Anilin & Soda-Fabrik (BASF). Anilin (fenylamin) kom fra steinkulltjære. Trifenylmetan ga opphav til fargestoffer som fuksin, malakittgrønt og rodamin. I 1866 klarte Peter Griess å lage azo- og diazofargestoffer. Synetiske stoffibre som polyester, acryl og modacryl hadde sidegrupper som ga nye myligheter for stoffarging.

Fargestoffer løst i oljer

Fargestoffer til maling- og lakkindustri ble løst i terpentinolje (terpentin, terpentinbalsam), en destillert som flytende harpiks fra nåletrær som inneholder mye pinen. Kan også lages ved tørrdestillasjon av treet. Andre oljer er linolje fra frøene til lin (Linum usitatissimum). Frøene knuses og males og linolje kan bli ekstrahert med organiske løsemidler. Kaldpressing med mekanisk hydraulisk trykk gir en lys lettflytende olje, og restene kan brukes til dyrefor. Varmpresset olje gir en mørkere olje med mer lukt. Linolje tørker ved å ta opp oksygen. Et trestykke malt med linolje vil øke i vekt fordi det tas opp oksygen. Tørkingen kan pågå i årevis. Det kan tilsettes sikkativer (l. siccus - tørr) som er metaller som øker oksidasjonen. Kokt linolje tørker mye raskere enn rå linolje. Kinesisk treolje er en gulbrun olje presset ut av frøene til Aleuritis cordata. I gamle dager ble kinesisk treolje som ble skipet ut fra Hankow i Kina kalt Hankowolje. Lakk kunne lages fra harpiks (kolofonium) fra nåletrær (Pinus). Nå brukes kunstig harpiks. Kolofonium er sprø, hard og gjennomsiktig og kan løses i terpentin. Kopal er en harpiks fra tropiske trær. arter av Agathis (Araucariaceae) gir forskjellige typer harpiks (resin): Manillakopal, dammar og kaurikopal). Alianthus altissima (Simaroubaceae) kalles kopaltre. Mastiks og rav er andre produkter fra harpiks. Stokklakk ble laget av kvister, harpiks og terpentin.

Fargene blir til i vår hjerne

Man kan kanskje også bli minnet om at det i naturen bare eksisterer elektromagnetiske bølger med forskjellig frekvens og bølgelengde. Noen av disse bølgelengdene blir absorbert av pigmenter i vårt øye, og vår hjerne omformer dette til farger. Det vil si, uten en hjerne i en organisme så finnes det ingen farger. Det samme som lyd finnes heller ikke hvis det ikke er et øre som kan registrere og en hjerne som kan tolke lydtrykket og omforme det til lyd eller meolodi.

RGB fargemodell

Den additive fargemodellen RGB er blanding av fargene rød (R), grønn (G) og blå (B) som gir en rekke andre fargekombinasjoner. Det er 256 (0-255) mulige utgaver av henholdsvis rødt, grønt og blått, hvor 0 er fravær av fargen. Fargen uttrykkes som en triplett (r, g, b). De er additive, slik at alle fargene til sammen gir hvit, mens fravær av fargene gir svart. For å spare blekk har man en egen ”blekkpatron” for svart. Katodestrålerøret i gamle tjukkas-TV, moderne fargeTV, dataskjermer, smarttelefoner, bildescannere, og digitalkameraer bruker den additive RGB-modellen hvor tre lysstråler summeres. Teorien for trikromatisk fargemodell ble utviklet av Hermann Hlemholtz og Thomas Young, med seinere bidrag av James Clerk Maxwell. Det er tre forskjellige lysreseptorer (tapper) i vårt øye som er mest følsomt for gult lys (570 nm), grønt (540 nm) og fiolett lys (400 nm). 

HEX fargemodell

Fargene er lagret som en heksadesimal triplett #rrggbb basert på fargeintensiteten i rødt, grønt og blått. Den er basert på tallene 1-16. F gir 15x intensiteten til 0, og FF gir den rene fargen.

CMYK-fargemodell

Den subtraktive CMYK-fargemodellen er basert på trykkfargene cyan (C), magenta (M) og gul (Y- ”yellow”) og svart (”black”). Noen mener K står for svart, mens andre menner den betyr nøkkel (”key”).  Fargeprintere bruker den subtraktive CMYK fargemodellen, trykkfargene, som baserer seg på reflektert lys fra en farget papirside. Hvit blir her fargen på papiret, og alle kombinasjonen CMY gir svart. Det er også halvtoner.

Munsells fargemodell

En tredimensjonell modell basert på tre fargekoordinater i tre atskilte uavhengige dimensjoner: 1) Fargetone (”hue”, kolør). 2) Metning (kroma, fargerenhet, ”chroma”). 3) Valør (lyshet, ”value”), utviklet av Albert H Munsell. Den består en horisontal fargesirkel med fem trinn for fargetoner: rød (5R), gul(5Y), grønn (5G), blå (5B) og purpur (5P). Midt imellom disse er det fem intermediater (5YR, 5GY, 5BG, 5PB, og 5RP).  Hvert mellomrom er igjen delt i 4 deler, som gir i alt 40 forskjellige fargetoner (hue). Midt i sirkelen er det en vertikal akse for valør fra hvit (0) til svart (10) med gråtoner mellom disse ytterlighetene, i alt 11 muligheter. Gråfarge (5) er midt på den vertikale aksen Horisontalt og radialt ut fra midtaksen ved gråfarge (5) er det en fargesektor for metning.

HSV-fargemodell

HSV-modellen er en tredimensjonal sylindermodell som omregner RGB til sylinderkoordinater. Farge eller fargetone (”Hue”) er angitt som grader rundt en sirkel fra 0-360: Rød (0^o), Grønn (120^o), Blå (240^o) og de andre fargene ligger mellom disse, dvs. lysspekteret organisert i en sirkel. Metning (”Saturation”) måles i % fra 0(grå) til 1(full fargemetning). Valør (”Value”) måles i % fra mørkest (0) til lysets (1). Fargen er gitt som en triplett (h=, s=, v=) med verdier 0-1. Verdien for Hue går fra 0 (0^o) til 1 (360^o)

HCL- fargemodell (”Hue”, ”Chroma”, ”Luminance”)

“Hue” er målt i grader rundt fargesirkelen, Rød (0^o), Grønn (120^o), Blå (240^o) og de andre fargene ligger mellom disse. Luminans (%) går fra 0 (mørkest) til 100 (lysets). Kroma avhenger av både Hue og luminans. Kroma viser hvor ren, sterk og klar en farge er. Jo mer fargen er blandet med grå, desto lavere kroma, hvor laveste verdi 0 tilsvarer grå, og verdiene opp til maksimalverdien 1 varierer med luminansen. Lav luminans vil si mørk og høy luminans vil si lys, med verdier frå 0 (svart) til 1 (hvit).

CIELAB fargerom

CIELAB (CIEL*a*b*) er et fargerom er basert på en HCL-fargemodell frå den internasjonale kommisjon for belysning, CIE (Commission Internationale de l’éclairage), og slik vårt øye oppfatter farger. Det er en matematisk modell med tre dimensjoner: L* for lyshet hvor svart er L*=0 og lyshet er L*=100. Samt to  fargekomponenter: a* langs grønn-rød akse, og b* langs blå-gul akse, hvor rød og gul har positive verdier, grønn og blå har negative verdier. Nøytralgrå har a*=0 og b*=0.  Fargrommmet er utledet frå CIE 1931 XYZ.

Politiske farger

Farger benyttes til å beskrive politiske ideologier, grupperinger og landskap.  Rødt for venstresiden og blått for høyresiden (opprinnelse fra den franske revolusjon), med varierende grad av nyanser. og liberalitet.  Grønn for miljøbevegelse og bevaring av livsmangfoldet og naturverdier for framtidige generasjoner. Brun til svart/sort for ekstrem høyrevridde med fascisme (Benito Mussolinis svartskjorter i Ialia) og nazisme (Hitlers brunskjorter i nazi-tyskland), men også brukt om voldelige antidemokratiske bevegelser og miltis (Røde Armé Fraksjon /(Rote Armee Fraktion i V-Tyskland) Verden er sjelden svart - hvitt, så andre metaforer er tatt i bruk: vannmelom (grønn utenpå og rød inni) eller overmoden avocado (grønnblå på utsiden, men brun inni). Oransjerevolusjonen i Ukrainia (2004). De gule vestene (Frankrike). Fredsslutningen etter første verdenskrig 11. november kl. 11. markert med røde valmuer («Remembrance day») koblet til de røde kornvalmuene (Papaver rhoeas) som vokser på de gamle slagmarkene i Flandern.

Regnbueflagget (Prideflagget) som symbol for LHBT-bevegelsen og frihet til å elske.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside