Rester av mat som ikke blir fordøyd i mage-tarmsystemet blir utskilt fra kroppen. Avføringen inneholder bakterier, ufordøyd materiale som cellulose, hemicellulose, lignin, beinrester, kalsiumfosfat, jern, cellerester fra tarmen, indol, skatol osv. Avøring kan ha ille lukt blant annet fra svovelholdige merkaptaner. Gorillaer som bare spiser blader og skudd promper og fiser kontinuerlig. Avføring kan inneholde patogene bakterier og virus, men også egg og spredningsstadier fra tarmparasitter.
Møkka fra plantespisende flermagete pattedyr (drøvtyggere) har annet innhold enn fra enmagete plantespisere som som hest, sebra og hare.
Rovfugler skiller ut ufordøyde matrester i form av bein og pels fra smågnagere via gulpeboller.
Feces, økologi og resirkulering av grunnstoffer
Kuruker («kukaker») fra kyr på sommerbeite gjennomgår over tid en suksesjon med forskjellige grupper dyr, sopp og bakterier, ofte spesialisert til de forskjellige aldersstadiene til kurukene. Elefantmøkk, kuruker på beiteland danner et eget økosystem for insekter (møkkbiller, gjødselbiller (Aphoidiinae)) og andre nedbrytere. Gjødselbiller fra slekten Onthophagus i familien skarabider (Scarabaeoidae) graver ned møkka ved å lage tunneller under den (tunnelgravere), men færre husdyr på beite gjør at artene blir utrydningstruet, men er en artsrike i Afrika. Møkktrillebiller som skarabeen (Scarabaeus sacer) ble betraktet som hellig i det gamle Egypt, guden Kephri. Avføring fra smågnagere kan inneholde sykdomsfremkallende virus.
Koprofile sopp
Flere arter sopp vokser bare i tilknytning til ekskrementer fra herbivore dyr. Soppsporene spres til vegetasjonen i nærheten og som deretter blir spist av plantespisere. De tykkveggete sporene passer fordøyelsessystemet til dyret og spres med møkka hvor soppen kan vokse og gi fruktlegemer. Fruktlegemene har effektiv sporespredning.
Slekten sprettsopp (Pilobolus) er kulemuggsopp (orden Mucorales) som vokser på kukaker og hestepærer. Den har en gjennomsiktig stilk opp fra ekskrementene og ender i toppen med en ballonglignende svart sporgangium. Sporangioforen vender seg mot lyyset og sprer sporangiet eksplosjonsaktig og langt avsted. Nematoden og parasitten lungeorm (Dictyocaulus) utnytter sporangioforen til Pilobolus til å spre seg til et nytt vertsdyr.
Fryseflekkskivesopp (Panaeolus papilionaceus syn. Panaeolus sphinctrinus) vokser på møkk fra hester.
Dvergblekksopp (Coprinopsis radiata) vokser på hestemøkk.
Conocybe rickenii vokser på jord som nylig er tilført husdyrgjødsel.
Oransj elgbeger (Byssonectria terrestris) vokser på urin fra elg og kan observeres om våren i snøsmeltingsperioden og har sterkt gule eller oransje runde askokarper (fruktlegemer).
Rev og ulv bruker urin og fekalier til å markere revir. Rev kan som markering plassere avføring på høyder i terrenget.
Flodhester (Hippothamus amphibius) beiter gras på land om natten. Om dagen er de i vannet for avkjøling og beskyttelse mot solstråling. Flodhest bruker halen sprer møkk og urin ut i vannmassene og forflytter næringsstoffer fra det terrestriske til det akvatiske økosystemet.
Elefant spiser store mengder plantemateriale som gir avføring med næring til fornyelse av vegetasjon, lager mikrohabitater for invertebrater.
Koprofage dyr
Haredyr (Lagomorpha) er eksemple på koprofage dyr som spiser sin egen avføring (autokoprofagi) direkte fra anus, slik at maten passerer fordøylsessystemet to ganger. Allokoprofage dyr spiser andres avføring slik som koprofage insekter slik som Scathophaga stercoraria og Sepsis cynipsea.
Flatormer (Hymenolepis) i tarmen hos rotter, spres med koprofile biller (Tribolium) og lopper som mellomverter som spiser rotteavføring som inneholder flatormegg som utvikles til onscosfærer som klekkes, cysticerkoidlarve, går inn i inskettarmen og som kan spres videre til mennesker. Hymenolepiasis. Rottas bendelorm Hymenolepis diminuta, Musebendelorm (Hymenolepis nana).
Feces og form
Dyr som ikke går i dvale har forskjellig sommer- og vinterdiett. Hos elg (Alces alces) er det forskjellig form og utseende på avføringen avhengig av årstid. Om sommeren er elgbæsjen bløt og rukeaktig, men om høst, vinter og vår blir de runde og avlange. Grunnen til de er forskjellige er typen mat dyra spiser og behov for vann. Om sommeren står unge bladskudd fra rogn og vier, samt urter og gras på menyen. Om vinteren spiser elgen furubar, kvister og greinknopper som inneholder mindre vann og er mer tungt fordøyelig. Maten blir eltet og knadd i tarmen, ført fremover via rytmiske muskelbevegelser i tarmveggen (peristaltikk, gr. peri – omkring; stellein – trekke inn), og vannet blir absorbert i tykktarmen. Om vinteren er det mangel på vann. Vannet blir sugd opp fra tarminnholdet og avføringen blir mer hard og kuleformet. Hos hare er avføringen kuleformet. Om høsten i blåbærtida endres både form og farge på feces fra bærspisende fugler og og andre dyr.
Metabolismerester og legemidler i kloakken
I menneskekroppen blir det omsatt tusenvis av kjemiske stoffer delvis oksidert og modifisert via cytokrom P450 før de blir utskilt ut med urin og avføring. Mange av disse nedbrytningsproduktene og kjemikalierestene finner man igjen i avløpsvannet etter at det har passert renseanlegget. Legemidler brukt i store mengder (smertestillende, blodfortynnende, betennelsesdempende, kolesterolsenkende, prevensjonsmidler, antibiotika, o.a.) tilsetningsstoffer fra matvarer (e.g. sukralose), narkotika mfl. Mange legemidler blir ikke levert tilbake til apotek, men blir skyllet ned i toalettet. Hvordan denne kjemiske miksturen påvirker bakterier og plante- og dyreliv i havet er lite kjent.
Fekaltransplantasjon
Mikrobiomet (mikrobiota) i tarmen har stor betydning for helsetilstanden i mange-tarmsystemet, og forstyrrelser av dette kan gi sykdom. Fecestransplantasjon er en medisinsk behandling for noen typer tarmsykdom hos mennesker.. Et av remediene man kan anvende er fekaltransplantasjon for å etablere et nytt mikrobiom.
Noen ganger kan man observere at hunder spiser hundeekskrementer, noe som kan ha med mikrobiomet å gjøre, eller via ekstra tilførsel av vitamin K og vitamin B12 produsert av bakterier i tykktarmen Lignende spising av avøring har blitt observert hos hamster, elefanter, flodhest, kjempepanda, koala, siden mikrobiomet i tarmen har fundamental betydning for omsetning av plantekost.
Kloakk og kloakkrensing
Avføringen inneholder tungt nedbrytbare planterester (kostfiber), bakterier, celler fra tarmepitelet. Det foregår en kontinuerlig og raskt skifte av epitelceller via kontinuerlige celledelinger, og døde tarmveggceller skilles ut med avføringen. Det er en stor mengde bakterier som har livsnødvendige funksjoner i kroppen, lager blant annet vitamin B12 og vitamin K2. Kostfiber økter transporten av avføringen gjennom mage-tarmsystemet og reduserer forstoppelse for stort vannopptak fra avføringen.Fekaler fra mennesker gir forurensning fra dårlig renset kloakk (avløpsvann) kan overføre smitte fra virus, bakterier og parasitter. Dessuten inneholder feces mye nitrogen og fosfor som gir vekst av alger og bidrar til eutrofiering av vann, vassdrag og hav. I kloakkrensingen blir det brukt mekaniske, kjemiske og biologiske rensemetoder. I avanserte kloakkrenseanlegg fjerner man nitrogen via denitrifikasjon og fosfor blir felt ut. Imidlertid er det mange typer tungmetaller, medisinrester og giftstoffer som havner i kloakken sammen med avføringen og gjør at det næringsrike kloakkslammet fra kloakkrenseanlegget ikke kan brukes som dyrkningsjord for mat eller på eng og beite. Kloakkslammet kan imidlertid brukes til å lage ferdigplener, grøntarealer og dekke av fyllinger. Slammet gir et betydelig luktproblem hvis det ikke er ordentlig behandlet. Kompostering av slammet, ofte blandet med avfall fra skog- og hagebruk og tilførsel av luft gir høy temperatur som øker den hygieniske standarden på slammet. VEAS (Vestfjorden avløpsselskap) er et interkommunalt stort renseanlegg som tar imot kloakk fra de befolkningstette områdene i Oslo, Bærum og Asker. Avløpsslammet fjernes fra avløpsvannet, tørkes, tilsettes brent eller lesket kalk (CaO) og gir bort gratis til landbruket. Anaerobt slam kan brukes i biogassanlegg til å produsere metan via metanogenese. I megabyer produseres det enorme mengder kloakk som gir store utfordringer for sammfunn og omgivelser.
Hos mennesket er det vanligvis en aversjon mot lukt, form og farge på avføring, og dette kan ha en evolusjonær forklaring. Parasitter, bakterier og virus kan bli spredd med feces og det gir en selektiv fordel ved å ha en aversjon mot avføring. Det moderne mennesket har ofte lite kunnskap om utedoer, «gå ned i hockey» ute i naturen i skjul for andre, og liker ikke å tenke på sine fekaler som slagget fra de fine og gode måltidene, med kostbart drikke. Det ligger en flauhet når slagget skal fjernes fra kroppen. Man kan også observere lignende flauhet hos hunder og katter.
«Tre av på naturens vegne»
Prosessen med i sittende stilling å kvitte seg med ekskrementer og urin fra metabolismen er av en eller annen grunn forbundet med skam og flauhet og i språket er det utviklet et vell av verbale omskrivninger for denne naturlige virksomheten. Skjer vanligvis bak en lukket dør på en do eller i felt sittende på huk. Menns stående urinering er ikke i samme grad beheftet med slike forestillinger. Hos hunder og katter kan man observere en lignende type flauhet knyttet til fekalieutskillelse.
Feces og DNA-analyse
Feces fra rovdyrene bjørn, ulv, jerv og gaupe blir brukt til å undersøke slektskap, bestandsstørrelser, type diett og forskjell mellom sommer- og vinterdiett.
Natur og kultur
Naturlige ting skal man ikke skamme seg over (Naturalia non sunt turpia). Evripedes
Semantikk
Drit (dritt) har i kombindasjon fått fornyet betydning som fortsterkende ord "veldig": Dritbra, dritfin, dritgod, osv.