En taksonomisk art er ikke homogen. En planteart kan variere i morfologi (høyde, bladstørrelse, bladform), fysiologi, økotype og fenologi. Fenologi er studiet av tidspunkt for de forskjellige stadiene i livssyklus relatert til omgivelsene, som igjen avhenger av breddegrad og høyde over havet. Fenologiske studier omfatter f.eks. registrering av dato for løvsprett og blomstring. I februar/mars blomstrer or og hassel på Østlandet hvor snøflekkene enda ligger, mens ved kysten blomstrer skjørbuksurt, slåpetorn og strandnellik. Deretter kommer hestehov i mars tett fulgt av hvitveis, blåveis, vårpengeurt og selje. I mai starter blomstringen av osp, ask, spisslønn, vinterkarse og liljekonvall. I begynnelsen av mai starter våronna. Gjøken eller sågauken som den også kalles er da som regel på plass. Løvsangeren kommer samtidig med at bjerka har fått utviklet bladene. I slutten av maimåned er hegg og løvetann i fullt flor. Så kommer plantene på rekke og rad med blomster utover sommeren. I begynnelsen av august begynner røsslyng å blomstre, og bikubene settes ut i marka forat biene skal samle lynghonning. I oktober blir løvtrærne gule og feller bladene (løvet). En slik utvikling gjennom vekstsesongen er koblet til når forskjellige trekkfulger kommer og reiser, og når det er på tide å høste og så. Hvert sted i Norge har sin egen naturkalender. Det er mye plantefysiologi i syklisk veksling og tilbakevending i en “års- og naturkalender”.
Carl von Linné laget en blomsterklokke eller blomsterur (Horologium florae) basert når på døgnet blomsten er åpen eller lukket hos forskjellige arter (cirkadiske rytmer). Linné gjorde flere studier av sykliske svingninger som i Calendarium florae (Blomsteralmanakken), Somnus plantarum (Plantenes søvn) om nyktinasti, samt tid for løvsprett. I Norge gjorde botanikkprofessor Frederik Christian Schübeler (1815-1892) fenologiske studier (Viridiarium Norvegicum).