Fjæresonen

Fjæresonen - Littoralsonen. Tidevannsonen. Området mellom normal høyvannstand (flo sjø) og lavvannstand (fjære sjø), begrenset oppad med øvre grense for  krepsdyret og rankeføttingen rur (Balanus balanoides) som sitter tett sammen og danner en assosiasjon. Fysisk inndeling av fjæresonen er mellom  midlere (median) høyvannslinje og midlere (median) tidvannslinje Fjæresonen er en relativt grunn sone med lys og dybde over lyskompensasjonspunktet.

I fjæresonen (littroralsonen) kan grisetang (Ascophyllum nodosum) og blæretang (Fucus vesicolosus) g danne en båndformet assosiasjon.  Biologisk inndeling av fjæresonen hvor den er begrenset nedad av øverste grense for sagtang (Fucus serratus). Fjæresonen i Oslofjorden øverst i en vertikal sonering spiraltang (Ficus spiralis) etterfulgt av blæretang (Fucus vesiculosus) og nederst grasetang (Ascophyllum nododum) Ved ferskvnnspåvirkning fra elveutløp kan både blæretang,  rur og blåskjell(Myrtillus edulis) gå end på dypre vann (submersjon). Assosiasjoner  av alger og sntransnegl blir  påvirket av lysintensitet, eksponering fra vind og bølger, vannets saltholdighet, evne til å ligge tørrlagt ved fjære sjø (tørkeresistens). Assossiasjoner blir også påvirket av konkurranse mellom artene.

Blæretang

Blæretang (Fucus vesiculosus)

Supralittoralsonen (sprøytesonen) er den delen som ligger over fjæresonen og som påvirkes av sjøsprøyt, brenninger eller springflo, og over denne ligger epilittoralsonen.

Sublittoralsonen /sjøsonen)er den ligger endenfor fjæresonen og blir aldri tørrlagt.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:19 - Sist endret 4. jan. 2024 16:47