Reflektanse fra et objekt kan måles i laboratoriet, og i felt fra fly eller satelitt. Skal man bestemme netto primær produksjon for en vegetasjonstype er dette et omfattende høstings- og veiearbeid. Produksjonspotensialet kan også beregnes via fjernanalyse. ,Forholdet i refleksjon mellom nært infrarødt (NIR) og rødt (R) har blitt korrelert med bladarealindeks (LAI). Bladarealindeks er det samlede areal av blader projisert ned på en kvadratmeter av jordoverflaten. Refleksjonen i rødt minsker med økende mengde grønt bladverk , og refleksjonen i NIR øker som følge av lys-spredning i mesofyllvevet.
Reflektansespekteret fra vegetasjon kan deles i tre deler: under 700 nanometer (nm) som skyldes absorbsjonen fotosyntetiske pigmenter. Over 700 nm får man en sterk økning i refleksjonen og området fra 700-1300 nm påvirkes av cellevegger og intercellularrom. Området fra 1300 - 2500 nm påvirkes av vanninnholdet i vegetasjonen.
Bånd Båndbredde (nanometer (nm))
1 443-509 Blått
2 518-600 Grønt
3 625-683 Rødt
4 756-895 Nær infrarødt
5 1560-1745 Midlere infrarødt
6 2062-2340 Midlere infrarødt
Spektralbånd for filtere tilsvarende Landsat D
Ut fra forskjellig refleksjon i de forskjellige båndene er det utarbeidet empiriske vegetasjonsindekser (VI). Eksempler på slike indekser er:
\(VI = \frac{Bånd \space 4}{Bånd \space 3}\)
Normalisert differanse vegetasjonsindeks (NDVI):
\(NDVI= \frac{Bånd \space 4 - Bånd \space 3}{Bånd \space 4 + Bånd \space 3}\)
Vegetasjon eller algeoppblomstring i vann vil ha lav refleksjon i bånd 3 og høyere refleksjon i bånd 4 enn andre overflater.