Flimmerormer

Flimmerormer (Turbellaria) også kalt flimmermark  er en klasse taksonomisk plassert i ekke flatormer (Platyhelminthes), men danner en parafyletisk gruppe.  De fleste flimmerormer er frittlevende som lever i saltvann. Noen få lever i ferskvann eller i sumpige områder. Noen få lever symbiotisk eller som parasitter. De fleste er millimeter lange. Kroppshuden er dekket av flimmerhår (cilier). Forflytning skjer ved muskel- og ciliebevegelser, ofte i et slimspor utskilt fra kjertelceller.

Hos noen er epidermis utformet som syncytium. Flimmerormer har øyne, munnen sitter på buksiden, og kan være med eller uten tarm og enkelt svelg (pharynx). Dobbeltkjertel festeorganer finnes i epidermis. Festeorganet består av ankerceller klebeceller og kjertelceller. Flimmerormer er rovdyr (karnivore) som lammer byttet med gift. Gassutvekslingen skjer ved diffusjon og det er ingen organer for respirasjon og sirkulasjon. Et greinet gastrovaskulært hulrom fordeler næring til resten av kroppen. Protonefridier deltar i osmoregulering og utskillelse av avfall. Protonefridier er et lukket rør som ender i flammeceller, samleceller med cilier. Ekskresjonssystemet med flammeceller opprettholder den osmotiske balansen. Nitrogenavfall skilles ut som ammonium til vannmassene. Hjernen er enkelt bygget. Øyeflekk finnes på hodet. Flimmerormer er hermafroditter med enkel livssyklus, og seksuell formering ved parring av to individer.  Har komplekse reproduktive organer. Parringslek forekommer. Flimmermark og ikter kan formeres aseksuelt ved tverrdeling. Hos noen finnes eggeplommen som gir næring til embryo inne i eggcellen, et primitivt trekk (endolecithal, gr. endon - inne i; lekithos - eggeplomme), mens andre er ektolecithale. Protostome med embryoutvikling med spiralkløyving.

Orden Acoela

(gr. a - uten; koilos - hulrom)

Lever i havet. Mangler tarm og ekskresjonssystem, men har et indre parenkym (synchytium). Omdiskutert systematisk plassering. Convoluta i symbiose med alger.

Orden Rhabdocoela

(gr. rhabdos - stav; koilos - hulrom)

Sekkformet tarm. Lever i stillestående varmt vegetasjonsrikt vann. Soleksponert. Slekter: Dalyellia; Fecampia i krepsdyr; Mesostomum.

Orden Planarier (Tricladida)

(gr. treis - tre; klados - grein)

Planarier har tarm med 3 hovedgreiner, og lever i rennende kaldt vann i skygge. Stor evne til regenerering. Ektolecithale. Spiser små krepsdyr, nematoder og insekter som fanges i slim. Planarier er fittlevende flatormer. Aseksuell formering ved sammensnøring på midten. To hermafroditte planarier kan kopulere, bytte sperm og kryssbefrukte hverandre. Dugesia har ørelignende aurikler med kjemoreseptorer, den er karnivor og svelget kan vrenges utover gjennom munnen som finnes midt på kroppen. Har greinet gastrovaskulært hulrom.  Slekter: Planaria; Polycelis; Procerodes; Rhynchodemus. Dendrocoelum lacteum.

Orden Polycladida

(gr. poly - mange; klados - grein)

Mangegreinet tarm. Lever i havet og kan være store og fargete. Har pelagiske larver. Planocera; Thysanozoon.

Teksten er hentet fra Flatormer

Lutteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 30. mai 2024 17:05 - Sist endret 30. mai 2024 17:05