Levetiden for den eksiterte tilstanden av fluoroforen før det faller ned til grunntilstanden skjer i løpet av pikosekunder. Man pleier å angi levetiden inntil mengden eksiterte molekyler har sunket til en e-te del (1/e), dat naturlig tallet e. Eksitasjonsenergien skjer med bølgelengder tilsvarende ultrafiolett stråling eller sollys, mens emisjonsenergien tilsvarer synlig lys eller kortbølget nært infrafrødt lys. Fluoroforer anvendes innen molekylærbiologi og immunofluorescens.
Eksempler på fluoroforer som er små molekyler er fluorescein, cyanin, kinin, auramin, malakittgrønt, koumariner og rhodamin. Grønt fluorescerende protein, gult fluorescerende protein, R-fykoerytrin er eksempler på fluoroforer som er proteiner. Noen fluoroforer binder seg til nukleinsyrer (akridinoransj, etidiumbromid) og disse kan være mutagene. Fluoroforer kan også anvendes i solcellepaneler og organiske lysemiterende dioder.