Det er ikke alle typer ved som viser fenomenet. Dette er tidligere observert i Kjagalia i Bærum. Det ble vist på slutten av 1800-tallet at det går an å få til dette eksperimentelt. Kan også observeres på råtnende stilker og stengler fra grønnsaker som blir liggende ut på jordet om høsten. Når vannet som befinner seg kapillært bundet (adhesjon og kohesjon) i det døde plantematerialet fryser utvider deg seg og skaper trykk. I veden er det mange porer i trakeider og vedrør (xylem). Det er mulig at en sopp, talgsoppen Exidiopsis effusa kan delta i prosessen ved å stabilisere den trådformete isen (diameter istrådene <0.01 mm) slik at den kan eksistere uten å smelte .
Frostblomst
Frostblomster (håris, isblomster, frosthår, frostskjegg) er klaser med lange hvite hårformete tråder med is som kommer ut fra kvist- og greinbiter. Det har ingenting med blomster å gjøre, men fenomenet oppstår om høsten og tidlig vinter under spesielle værforhold hvor det har vært kuldegrader, etterfulgt av mildere vær, ofte med varmegrader og tåke om morgenen. Man tenker ikke over at det kan være is, og noen tror det er sopp (for så vidt riktig) eller bomullshår. Visne greiner, kvister, stengler og strå som ligger er vannmettet på bakken fryser og vannet blir stående under trykk. Det er små brister i veden, dessuten er det mange små porer i vedvevet hvor det frosne vannet tyter kapillært ut som hvitfargete hårformete sukkerspinnlignende krøller fra det indre frosne, når værforholdene er de rette hvor frosten etterfølges av mildvær med fuktig luft.
Publisert 17. jan. 2012 10:30
- Sist endret 7. juni 2019 10:28