Fruktaner som er bygget opp med beta-2,6-bindinger kalles levaner (phleiner) f.eks. i grasfamilien og andre enfrøbaldet planter. Har de beta-1,6-bindinger kalles de inuliner, for eksemple hos asterider.
Første trinn i syntese av fruktaner katalyseres av en sukrose fruktosyltransferase som fra to sukrosemolekyler lager 1-kestotriose og glukose. På kestotriose kan det henges på fruktosyl-grupper katalysert av en fruktosyltransferase. Mengden fruktaner øker under kuldeakklimatisering og kjølige vekstforhold.
Fruktaner er opplagsnæring bestående av en lineær og/eller greinet polymer av fruktose. Stivelse er den vanligste formen for opplagsnæring i planter, men noen arter lagrer fruktaner.
Hos tofrøbladete i orden Asterales og hos enfrøbladete i orden Asparagales, Liliales, Poales og Cyperales. Hos gras blir fruktaner lagret i blad, stengel og bladbasis, men lite blir lagret i frøet. Fruktaner er vannløselige og osmotisk aktive, i motsetning til stivelse. Bakterier i slektene Bacillus, Streptococcus, Actinobacteria, Pseudomonas og Erwinia kan også lage fruktaner. Man finner fruktaner i, sikori, løk, hvitløk, asparges (Asparagus officinalis), jordskokk (Helianthus tuberosus), artisjokk (Cyanara cardunculus var Scolymus), i bygg, rug og hvete, men ikke i ris. Fruktaner blir laget og lagret i sentralvakuolen i cellene.
Jordskokk (Helianthus tuberosus).
Jordskokk (Helianthus tuberosus).
Jordskokk (Helianthus tuberosus).
Biosyntese av fruktaner
Frøste trinnet i syntese av fruktaner er sukrose som blir påhektet et molekyl fruktose i beta-2,1-binding med fruktose i sukrose, og danner trisakkaridet 1-kestose. 1-kestose danner frukotse polymeren inulin, bifurkose (en type levan) eller neokestose. Neokestose danner forskjellige typer levaner ig inuliner i neoserien ved videre påhekting av fruktose. Levaner har fruktose bundet i beta(2-6)-binding med utgangspunkt i 6-kestose. Levaner er vanlig i grasfamilien. Syntesen av fruktaner skjer uten bruk av ATP, til forskjell fra stivelse.
Biosyntese av noen fruktaner.