Ftalatestere, helse- og naturskader
Potensielle helseskader og økologiske konsekvenser har gjort at man har forsøkt å erstatte ftalatestere med andre plastmykgjørere. Ftalater kan være giftige og påvirke reproduksjon og hormonsystemer (endokrinologi) hos dyr og mennesker
I kroppen kan ftalatestere bli metabolisert og omdannet til monoestere som blir videre oksidert av oksidasjonenzymer og danner nye metabolitter som kan finnes igjen i urin og avføring. Ftalater kan blant annet virke som allosterisk antagonist til cannabinoidreseptor 1(VB1), en G-protein-reseptor.
Ftalestere og kjemi
Ftalater er estere av ftalsyre. Ftalsyre er benzendikarboksylsyrer bestående av en benzenring hvor det er festet to karboksylsyrer (C6H4(COOH)2) som kan ha tre forskjellige isomere former. Ftalsyre kan bli laget ved oksidasjon av naftalen med kaliumpermanganat eller kaliumdikromat. Ftalatestere blir laget katalyttisk fra ftaladehyd i en sur reaksjon sammen med svovelsyre (H2SO4) og etanol og gir dietylftalat. Ved å bruke forskjellige typer alkoholder er det mulig å alge en rekke forksjellige ftalatestere. En ester er en reaksjon mellom en syregruppe (-COOH) og en alkoholgruppe (-CH2OH): dimetylftalat, diallylftalat, dibutyoksyetylftalat, di(2-etylheksyl)ftalat, didisooktylftalat, diisononylftalat, di(2-propylheptyl)ftalat, 2-diisododesylftalat, di-n-butyl ftalat.
di(2-etylheksyl)ftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) har blitt brukt som plastmykgjører siden 1930-tallet, men fra fra 2006 fått begrenset bruk i EU.
Polyvinylbutyrat i laminert glass, plestsprengstoff (Semtex). Tidligere ble ricinusolje, kamfer brukt som plastmykgjører i cellulosemitratplast.