Fuglenes systematikk

Underklasse Øglefugl ( Archaeornithes/Sauruae)

(gr. archaios - primitiv; ornis - fugl)

Orden Tidlige fugler (Archaeopterygiformes)

Archaeopteryx lithographica lignet krypdyrene og levde i Jura. Hadde forlenget hale med 21 lange virvler. Styrefjær i lang rekke på halen. Langt brystparti. Forlemmene utviklet som primitive vinger. Tre frie fingre med klør på vingene. Gripefot. Kjever med tenner.  Amficoele virvler.

Underklasse Enantioornithes

Motsatte fugl.

Underklasse Ekte fugler/haleløse fugler (Neornithes)

(gr. neos - ny; ornis - fugl)

Infraklasse Tannfugl (Odontognathae)

Orden Krittfugl (Odontornithes)

Hesperornis. Ichthyornis, Enalornis, Baptornis, Coniornis, Neogaeornis.

Infraklasse/superorden Palaeognathae

(gr. palaios - gammel; gnathos - kjeve)

Orden Elefantfugler (Aepyornithiformes)

Madagaskarstruts/elefantfugl (Aepyornis maximus)

Orden Strutsefugl (Ratitae/Struthioniformes)

(l. struthio - struts; forma - form; eng. ostrich)

Har mistet evnen til å fly. Har reduserte vinger, og brystbein uten kam. De er blitt kalt ratiter (glattbrystfugler), i motsetning til carinater (l. carina - kjøl) som har en slik kam. Lange kraftige løpebein. Nebbet er bredt og kort.

Strutsefamilien (Struthionidae)

Afrikansk struts (Struthio camelus) med flere underarter. Største nålevende fugl, kan veie opp til 150 kg og løpe med hastighet 60 km/time.  Hannen med sorte og hvite fjær. Hunnen er grå. Lang naken hals og nakne lår. Hver fot med to tær med ulik størrelse dekket av puter. Første og andre finger på vingen har klør. Polygam og hannen har harem Egg legges i sand, og begge kjønn ruger. Hannen kan ruge ut egg fra forskjellige hunner.

Orden Nanduer (Rheiformes)

(gr. Rhea - mor til Zeus; eng. rheas)

Finnes i S-Amerika. To arter som ikke kan fly. Tre tær med klør på hver fot. Gråbrune. Bare hannen ruger, og hannen beskytter ungene. Flere hunner  legger egg i samme reir og som ruges av hannen.  Fanget av urinnvånere med kastevåpenet bola. Utrydningstruet art.

Nandufamilien (Rehidae)

Nandu (Rhea americana). Steppefugler, polygame, opptil 60 egg i et reir.  Fjellnandu (Pterocnemia pennatta).

Orden Kasuarer og emuer (Casuariiformes)

(eng. cassowaries & emus)

Fire arter med fugler som ikke kan fly lokalisert til Australia og Ny-Guinea.

Kasuarfamilien (Casuariidae)

Forlemmene meget redusert. Tre tær på foten. Hjelmkasuar (Casuarius casuarius) med hornkledt kam på hodet. Naken halshud med fargete hudlapper. Lever i tropisk regnskog på Ny Guinea, og spiser frukt. Dvergkasuar/bennettkasuar (Casuarius bennetti). Enlappkasuar (Casuarius unappendiculatus).

Emufamilien (Dromaiidae/Dromiceiidae)

Emu (Dromaeus novahollandiae) mangler kam på hode, og lever i Australia. Flosset fjærdrakt med dobbelte fjær med bifjær. Tre tær på hver fot.

Dromoornis

Orden Kiwier (Apterygiformes)

(gr. a - ikke; pteryx - vinge; l. forma - form; eng. kiwis)

Kiwifamilien (Apterygidae)

Små med korte bein og hals. Tynt nebb med nesebor ved spissen. Foten med en liten baktå og 3 større tær rettet framover. Fjær uten bifane. Brunfargete. Hunnen legger egg i jordhule og hannen ruger. Nasjonalfugl på New Zealand. Har gitt navn til frukten kiwi. Brunkiwi (Apteryx australis). Stor flekkiwi (Apteryx haasti). Liten flekkivi (Apteryx owenii).

Egentlige Moaerfamilien (Dinornithidae)

Utdødde. Dinornis. Pachyornis. De siste ble utryddet av maoriene for ca. 400 år siden.

Kortbeinmoafamilien (Emeidae)

Anomalopteryx

Orden Tinamuer (Tinami/Crypturi/Tinamiformes)

(eng. tinamous)

Rypelignende gravende fugl i S-Amerika.

Tinamufamilien (Tinamidae)

Finnes i S-Amerika. Ligner hønsefugl. Liten hale og korte, brede vinger. Smalt brystbein med kam. I slekt med nanduer. 3 framtær og 1 baktå på foten. Dårlig flyveevne. Stortinamu (Tinamus major). Tataupatinamu (Crypturellus tataupa). Pampashøne (Rhynchotus rufescens).

Orden Pingviner (Sphenisciformes/Impennes)

(eng. penguins)

Pingvinfamilien (Spheniscidae)

Finnes på den sørlige halvkule. I slekt med stormfugler. Kjølen er viktig for feste av flyvemusklene, men pingvinene har beholdt denne selv om de har mistet evnen til å fly, men er meget gode svømmere. Vingene (forlemmer) er små, utformet som luffer , dekket av harde flate fjær og kan bare beveges i skulderleddet. Kan svømme med hastighet opptil 40 km/time. Korte bein plassert langt bak på kroppen, sammen med stjerten brukes som ror ved svømming. Klumpete vaggende gange på land. Yngler i kolonier. Isolerende korte fjær i 3 lag, med på ryggen svart eller blågrå farge og hvit på bukside. Tykt isolerende fettlag, og varmevekslerblodomløp i beina. Varme fra utåndingslufta kan gjenvinnes. Keiserpingvin (Aptenodytes forsteri),  hvor hunnen går flere kilometer inn i Antarktislegger egget på føttene dekket av en fold av magen, rik på blodårer, hannen overtar rugingen, mens hunnen vender tilbake til havet og kommer tilbake med mat den dag egget klekkes; og adeliepingvin (Pygoscelis adeliae) ruger i Antarktis. Brillepingvin (Spheniscus demersus). Bøylepingvin (Pygoscelis papua). Dvergpingvin (Eudyptula minor). Eselpingvin (Pygoscelis papua). Galapagospingvin (Spheniscus mendiculus) på Galapagosøyene. Gulltoppingvin (Eudyptes chryslophus). Guløyepingvin (Megadyptes antipodes). Kapppingvin (Sphenicus demersus). Klippehopperpingvin (Eudyptes crestatus). Kongepingvin (Aptenodytes patagonicus). Magallanpingvin (Spheniscus magellaniscus). Toppingvin (Eudyptes)

Ringpingvin (Pygoscelis antarctica).

Infraklasse/superorden Neognathae

(gr. neos - ny; gnathos - kjeve)

Omfatter de fleste kjente fugl. Velutviklete vinger og brystbein med kam. De bakerste halevirvlene sammenbokst til et halebein (pygostyl). Vomer ikke i kontakt med vingebeinet. Et ledd mellom ganebein og vingebein.

Orden Lommer (Gaviiformes/Colymbiformes)

(l. gavia - fugl; eng. loons)

Sterkt spesialiserte til vann og har korte vinger. Gode svømmere vha. beina og kan dykke ned til 70 meter. Ligger lavt i vannet og kan være 2-5 minutter under vann. Beina plassert langt bak. Tre tær med svømmehud. Beveger seg dårlig på land. Sklir på buken ut i vannet på en sklie. Gode flyvere, men trenger lang startfartsfase. Stort revir. Lever ved næringsfattige vann.

Lomfamilien (Gaviidae)

Smålom (Gavia stellata) med rød strupeflekk, rygg gråbrun, oppoverbøyd nebb. Storlom (Gavia arctica) med svart strupeflekk, rett nebb. Ryggen hvitflekket svart.

Orden Lappedykkere (Podicipediformes)

(l. podes - bakdel; pedis - fot;  eng. grebes)

Føttene sitter langt bak på kroppen. Kort hale. Kan forandre egenvekt slik at bare hodet stikker opp. Gode dykkere i nær slekt med lommer, men har ikke full svømmehud mellom tærne. Lappeformet utvekster på tærne forskjellig fra lom. Reir flytende på vann. Svømmer med ungene på ryggen. Stor forskjell på vinter- og sommerdrakt som hos lommene. Rituell parringslek. Lever ved næringsrike sjøer.

Lappedykkerfamilien (Podicipedidae)

Svømmelapper/hudfliker på hver av de 3 framtærne. Dvergdykker (Podiceps ruficollis) med kort nebb. Gråstrupedykker (Podiceps griseigena). Horndykker (Podiceps auritus) med gul stripe på et svart hode. Toppdykker (Podicipedidae cristatus) med lys lang hals.

Orden Stormfugler (Procellariiformes)

(l. procella - storm; eng. albatrosses/fulmars/petrels/shearwaters)

Utpreget pelagiske arter. Store forskjeller i morfologi. Tubeformete nesebor som munner ut på nebbet og står i kontakt med saltkjertler som skiller ut illeluktende sekret fra magen uten gjennom nebbet. Lang ruge- og oppveksttid. Legger ett egg og hekker i koloni.

Albatrossfamilien (Diomedeidae)

Svært lange vinger. Ruger i kolonier. Neserør på siden av overnebbet. Gråhodealbatross (Diomedea chrysostoma). Svartbrynalbatross (Diomedea melanophris). Vandrealbatross (Diomedea exulans).

Stormfuglfamilien/petreller (Procellariidae)

Ytre nesebor rørformet. Spisse lange vinger. Seiler langs bølgetoppene på havet.

Grålire (Puffinus griseus). Havhest (Fulmarus glacialis) med tykk hals og kraftig nebb. Havlire (Puffinus puffinus). Kjempestormfugl (Macronectes giganteus). Blåpetrell/hvalfugl (Halobaena caerulea). Bermudapetrell (Pterodroma cahow).

Stormsvalefamilien (Hydrobatidae)

Flagrende flukt. Nattaktive. Kan hekke i huler fra lundefugl. Kommer til rugeplassene i mørke. Lang rugetid (50 døgn). Havsvale (Hydrobates pelagicus). Stormsvale (Oceanodroma leucorrhoa). Fregattstormsvale (Pelagodroma marina).

Alkestormfuglfamilien (Pelecanoididae)

Sørlige halvkule. Flyr igjennom bølger. Reir i huler i kolonier. Vanlig alkestormfugl (Pelecanoides urinatrix).

Orden Pelikanfugler (Pelecaniformes)

(gr. pelekan - pelikan; eng. pelicans/cormorants/gannets/boobies)

Pelikanfamilien (Pelecanidae)

Langt bredt nebb med hudposer. Korte bein. Brunpelikan (Pelicanus occidentalis). Vanlig pelikan/hvitpelikan (Pelecanus onocrotalus). Amerikapelikan (Pelicanus erythrorhynchos) Krøllpelikan (Pelicanus crispus) og gråpelikan (Pelicanus phillippensis) er utrydningstruet.

Skarvefamilien (Phalacrocoracidae)

Store mørkefargete fugl ved alle varme verdenshav, med langt nebb med sagtenner og overnebb som ender i krok. Fisker nær land, men kan dykke dypt. Strupesekk. Ikke vanntett fjærdrakt, og flyter tungt i vannet. Årefot med 4 tær med svømmehud. Storskarv (Phalacrocorax carbo) med hvitfarget kinn og hvit flekk på låret. Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) med topp på hodet. Ekskrementer fra Peruskarv (Phalacrocorax bougainwilli) og kappskarv (Phalacocorax capensis) har gitt guano (bukes til gjødsel) i områder med lite nedbør. I Kina og Japan har skarv blitt brukt til fiske.

Sulefamilien (Sulidae)

Nebbet langt og spisst. Vingene og halen lang. Beina korta. Stupdykker. Hekker i kolonier. Havsule (Sula bassana) er hvit med mørk vingespiss, og gult hode og hals. Havsule stuper ned i vannet når den jakter på fisk.  Australsule (Sula serrator). Kappsule (Sula capensis). Rødfotsule (Sula sula).

Fregattfuglfamilien (Fregatidae)

Lange spisse vinger. Raske dykk. Rød hudsekk under haken i yngleperioden. Praktfregattfugl (Fregata magnificens).

Tropikfuglefamilien (Phaëton)

I tropiske hav. Hvite med svarte tegninger, med to forlengete halefjær. Rødnebbtropikfugl (Phaethon aethereus). Hvithaletropikfugl (Phaethon lepturus).

Slangehalsfuglfamilien (Anhingidae)

Lang hale. Afrikansk slangehalsfugl (Anhinga rufa). Amerikansk slangehalsfugl (Ahinga anhinga). Indisk slangehalsfugl (Anhinga melanogaster).

Orden Storkefugl (Ciconiiformes)

(l. ciconia - stork; eng. storks/herons)

Lange bein og hals. Langt kraftig nebb. Baktåen velutviklet. Nakent skinnbein. Fanger dyr på grunt vann.

Hegrefamilien (Ardeidae)

Halsen bøyd som S under flukt, og hodet tilbaketrukket. Spisst langt nebb. Hegre/gråhegre (Ardea cinerea) er blågrå med hvit hals, og svart stripe på hodet. Rødrum (Botaurus stellaris)

Storkefamilien (Ciconiidae)

Store med naken hode og hals. Strupepose.Flyr med langstrakt hals. Avansert kurtiseritual. Hvitstork (Ciconia ciconia) med tilbakegang i antall. Svartstork (Ciconia nigra). Marabustork(Leptoptilos crumeniferis). Gapenebb (Anastomus).

Ibis/skjestorkfamilien (Threskiornithidae)

Flattrykt eventuelt nedbøyd nebb. Ansikt mangler fjær. Hellige ibis (Threskiornis aethiopicus) er hvit og svart. Egypternes hellige fugl, med hode og hals uten fjær. Skjestork (Platalea leucorodia). Treskonebb (Abu Markub)(Balaeniceps rex) har nebb formet som en tresko. Lever i Egypt.

Orden Flamingoer (Phoenicopteriformes)

(eng. flamingos)

Familien Phoenicopteridae.

Lange bein. Svømmehud mellom fortærne. Halsen lang og tynn. Nebbet bøyd ned på midten, og tungen brukes til å filtrere vannet for fødemateriale. Rosa farge fra karotenoider (canthaxanthin). Ungene får kromelk som hos duene. Melkeproduksjonen styrt av hormonet prolaktin. Vanlig flamingo (Phoenicopterus ruber).  Bruker beina til å røre opp slam når de vader i saltsjøer eller laguner.

Orden Andefugl (Anseriformes)

(l. anser - gås; eng. waterfowl (ducks/geese/swans)

Vannfugl som har svømmehud mellom fortærne. Baktåen er kort. Tykk vannavstøtende fjærdrakt med tykt dunlag under dekkfjærene. Svingfjærene felles (myting). Bredt og flatt nebb med hornplater (lameller) langs kanten. Lamellene kan være utformet som silapparat hos ender og svaner. Kjegleformete lameller hos gjess, og spisst utformet for fiske- og skjellspisere. Dunkledte unger. Mange andefugl er utsatt for blyforgiftning fra blyhagl fra jakt, og blysøkker fra fiske.

Andefamilien (Anatidae)

Gjess (Anserini/Anserinae)

Gjess og svaner har ikke svømmelapp på baktåa. Beiter på vegetasjon. Kraftig kort nebb. Hanner og hunner er like. Canadagås (Branta canadensis) med svart hode og hals med en hvit flekk, mørke bein. Innført fra N-Amerika. Dverggås (Anser erythropus). Grågås (Anser anser) har lyst hode med oransj nebb, beine lyst rød. Gravand (Tadorna tadorna) er hvit med flekker med grønt og brunt. Bein og nebb er røde. Hvitkinngås (Branta leucopsis) hekker på Svalbard. Kortnebbgås (Anser fabalis brachyrhynchus). Ringgås (Branta bernicla). Sædgås (Anser fabalis) har brunsvart hode og hals, oransje bein. Snøgås (Anser caerulescens).

Stripegås (Anser indicus) brukt av K. Lorentz til atferdsstudier. Stripegås og grågås kan danne hybrid.

Svaner (Cygninae)

Store hvite fugler med lang hals og korte bein. Område mellom nebb og øye uten fjær. Langt nebb med lameller. Begge kjønn like. Spiser vannplanter. Knoppsvane (Cygnus olor) har knute på oransjefarget nebb. Sangsvane (Cygnus cygnus) har gult nebb uten knopp. Dvergsvane (Cygnus bewicki/columbianus). Svartsvane (Cygnus atratus).

Gressender (Anatini)

Bredt nebb med lameller. Spiser vannvegetasjon Flyter høyere i vannet enn dykkender. Smal liten svømmelapp på baktåa. Dykker ikke og står på hodet under beiting. Hannen har parringsdrakt. Hunnen ofte brunspraglet. Parringssvømming. Brunnakke (Anas penelope). Krikkand (Anas crecca). Knekkand (Anas querquedula). Skjeand (Anas clypeata) har skjeformet nebb og grønt vingespegl.. Snadderand (Anas strepera). Stokkand (Anas platyrhynchos) har blått vingespeil med hvit og svart kant. Stokkandhannen har grønt hode/hals med hvit ring rundt halsen og gult nebb. Stokkandhunnen er brunspraglet med oransje nebb. Stjertand (Anas acuta) har spiss hale.

Dykkender (Aythyinae)

Bredt nebb. Flyter dypt i vannet, stjerten vend ned, og knoklene er mindre luftfylte (ikke penumatisert). Lever på bunnvegetasjon og bunnfauna. Bred svømmelapp på baktåa. Løper langs vannoverflaten før de letter. Forskjeller på hanner og hunner (kjønnsdimorfi).

Fiskender (Mergini)/ærfugllignende dykkender (Somaterini)

Nebbet langt og smalt, sagtakket langs kanten, har nebbnegl formet som krok og brukes til å fange dyr i vannet. Baktåa har velutviklet svømmelapp. Flyter tungt på vannet, og må løpe langs vannoverflaten for å kunne lette. Lappfiskand (Mergus albellus). Laksand (Mergus merganser) har hvit felter på vingene. Laksandhannen har grønt hode, er hvit på brystet og ryggen er hvit og svart, sidene hvite. Laksandhunnen har brunt hode og brystet er gråhvitt. Siland (Mergus serrator) har nakketopp, og vingespeilet er hvitfarget. Silandhannen har grønt hode med hvit halsring, svart og hvit rygg, brunt bryst og grå sider. Silandhunnen har brunt hode, mørk rygg med grå sider.

Dampskipsender (Tachyerini)

Vingene brukes som skovler når de beveger seg i flukt på vannet. Magellandampskipsand (Tachyeres pteneres).

Skarvender (Oxyurini)

På sydlige halvkule

Skjæregås (Anseranatini)

Anseranas semipalmata i Australia.

Skogender (Cairinini)

Sitter i trær. Bein med klør. Halefjærene stive. Mandarinand (Aix galericulata) hvor hannen har fargerik drakt, finnes i Europa og noen streiffugl kommer til Norge fra Storbritannia. .

Treender (Dendrocygnini)

Bruntreand (Dendrocygna bicolor).

Orden Vade-, måke- og alkefugler (Charadriiformes)

Skifter fjær 2 ganger i året. Eggene er spraglete (kryptiske), og ungene er spraglete og reirflyktere.

Underorden Vadefugler (Charadrii)

Avosettfamilien (Recurvirostridae)

Lange bein, og nebbet er langt og tyngt. Spiser på bunnfaunaen på grunt vann. Avosett (Recurvirostra avosetta) er svart og hvit, og nebbet er oppoverbøyd. Stylteløper (Himantopus himantopus).

Lo-/brokkfuglfamilien (Charadriidae)

Snipefamilien (Scolpacidae)

Finner næring i våtmarker hvor de roter i underlaget med nebbet. Nebbet er langt og tynt. Bein og hals er lange. Har baktå.

Brushane (Philomachus pugnax) hvor hannen har parringsdrakt med fjærkrage. Parringsspill. Dobbeltbekkasin (Gallinago gallinago). Dvergsnipe (Calidris minuta) er liten vadefugl med V-formet tegning på ryggen, lys underside, brunspraglet overside. Dobbeltbekkasin (Gallinago media) har lys buk med tverrstriper. Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago) har langt rett nebb, issen er mørk med hvit midtskill. Grønnstilk (Tringa glareola). Fjellmyrløper (Limicola falcinellus). Fjæreplytt (Calidris maritima) er en kompakt fugl med korte bein og hals. Gluttsnipe (Tringa nebularia). Grønnstilk (Tringa glareola). Kvartbekkasin (Lymnocryptes minimus). Lappspove (Limosa lapponica) med oppoverbøyd nebb. Myrsnipe (Calidris alpina). Rugde (Scolopax rusticola) hvor rugdehannen har rugdetrekk i skumringen fra våren til slutten av juli. Rødstilk (Tringa totanus) med røde bein. Skogsnipe (Tringa ochropus). Strandsnipe (Tringa hypoleucos). Småspove (Numenius phaeopus). Sotsnipe (Tringa erythropus). Storspove (Numenius arquata) med langt nedoverbøyd nebb. Svømmesnipe (Phalaropus lobatus) har svømmefliker på tærne, roterer på vannoverflaten. Temmincksnipe (Calidris temminckii).

Svømmesnipefamilien (Phalaropodidae)

Svømmesnipe (Phalaropus lobatus) flyter som kork på vannet og virvler raskt rundt.

Tjeldfamilien (Haematopodidae)

Rødt rett nebb, og svart-hvit fjærdrakt. Spiser muslinger. Tjeld (Haematopus ostralegus) har hvitt vingebånd, er svart på oversiden og hvit på undersiden, og bein og nebb er rødfarget.

Bladhønsfamilien (Jacanidae)

Fjær med karakteristiske fargetegninger. Lange tær og klør brukes til å gå på bladene til vannplanter. Blåpannebladhøne (Actophilornis africana).

Brakksvaler/ørkenløperfamilien (Glareolidae)

Brakksvale (Glareola pratincola). Krokodillevokster (Pluvianus aegyptius). Ørkenløper (Cursorius cinctus).

Fjelløperfamilien (Thinocoridae)

S-Amerika. Thinocorus

Krabbeeterfamilien (Dromadidae)

Krabbeter (Dromas ardeola).

Riksesnipefamilien (Rostratulidae)

Riksesnipe (Rostratula benghalensis).

Slirenebbfamilien (Chionididae)

Antarktis. Slirenebb (Chionis).

Trielfamilien (Burhinidae)

Triel (Burhinus oedicnemus). Stortriel (Esacus recurvirostris)

Underorden Måkefugler (Lari)

Lange spisse vinger. Omnivore med kraftig nebb. Svømmehud mellom fortærene. Tarsen er lenger enn mellomtå.

Fiskemåke (Larus canus) har grå vinger, grønngule tarser og grågult nebb. Vingespissene er svarte. Gråmåke (Larus glaucoides) har grå vinger, grå bein, og gult nebb med rød flekk på undernebbet, Hettemåke (Larus ridibundus) har brun hette i sommerdrakten. Krykkje (Rissa tridactyla) har svarte bein med tre tær. Sildemåke (Larus fuscus) med gule bein/tarser og sorte vinger. Polarmåke (Larus hyperboreus). Svartbak (Larus marinus) med sorte vinger og rødaktige bein.

Ternefamilien (Sternidae)

Smale spisse vinger. Halekløft. Tynt spisst nebb uten nedbøyd spiss. Styrtdykkere. Svømmehud mellom framtærne. Dårlige svømmere. Trekkfugl.

Makrellterne (Terna hirundo) har rødt nebb med svart spiss. Splitterne (Sterna sandvicensis). Rødnebbterne (Sterna paradisaea). Rovterne (Hydroprogne tschegrava).

Jofamilien (Stercorariidae)

Mørkebrune. Miderste styrefjær forlenget. Kraftig nebb med atskilte hornplater. Overnebbet har nedoverbøyd spiss. Spiser marine og terrestre vertebrater. Forfølger måkefugl og raner dem for bytte. Fjelljo (Stercorarius longicaudus). Tyvjo (Stercorarius parasiticus). Storjo (Stercorarius longicaudus). Polarjo (Stercorarius parasiticus).

Saksenebbfamilien (Rhynchopidae)

Sørlig utbredelse. Langt undernebb som pløyer vannflaten. Amerikasaksenebb (Rhynhops flavirostris).

Underorden Alkefugler (Alcae)

Spesialisert til dykking. Langstrakt kropp. Svømmeføtter uten baktå.

Alkefamilien (Alcidae)

Lever marint, tilpasset dykking. Har korte spisse vinger. Beina/tarser er korte og plassert langt bak. Mangler baktå. Har svømmehud mellom tærne.

Alke (Alca torda) har svart overside og hvit underside, mørke tarser, nebb flattrykt fra siden. Lomvi (Uria aalge) har svart overside, hvit underside og nebbet er langt og spisst. Lomvi lever i Arktis, mens pingviner lever i Antarktis, og begge har lik kroppsform med beina plassert langt bak, svart og hvit kroppsfarge, samt vingene brukes til svømming under vann og er et eksempel på konvergent utvikling. Lunde (Fratercula arctica) med fargerikt sammentrykt nebb med tverrfurer. Teist (Cepphus grylle) er svart med hvitt felt på vingene, røde tarser, forskjell i sommer- og vinterdrakt. Alkekonge (Plautus alle) liten fugl med kort nebb og hals.

Geirfuglen (Alca impennis) utryddet i 1844.

Orden Duefugler (Columbiformes)

(l. columba - due)

Oppsvulmet vokshud på nebbet. Kraftig brystmuskel. Kraniet ligner på det hos måker. Kan drikke vann uten å løfte hodet. Kan stenge neseboret. Hornskjell på forsiden av tarsen, mangler dun. Baktåen velutviklet. Har dunet basis på dekkfjærene og fjærene sitter løst. Mangler således egentlig dun. Frøspisere og velutviklet kro. Tilsynelatende monogame. Duemelk er et tyktflytende sekret fra kroen som er mat for ungene. Hannen ruger om dagen og hunnen om natten. 2 egg. Brevduer har god retningssans.

Duefamilien (Columbidae)

Kurrende lyd. Gir duemelk fra kroen til ungene.  Skogdue (Columba oenas). Ringdue (Columba palumbus) er blågrå med hvit flekk på hver side av halsen. Tyrkerdue (Streptopelia decaocto) opprinnelig fra India, men har bredt seg utover Europa, og kom til Norge i 1949.  Klippedue har svart nakkebånd. Turteldue (Streptopellia turtur). Klippedue (Columba livia) med etterkommeren bydue som lever i storbyer.

Utdødde store duer. Klumpete med rudimentære vinger og kraftige bein. Solitære fruktspisere.  Egentlige dronte (Raphus cucullatus) på Mauritius. Dronte er klumpformet fugl med bredt nebb, tillitsfull, totalt uredd mennesker og et lett bytte til mat,  oppdaget av nederlendere på Mauritius, små vinger, siste observert I 1681. En av mange arter utryddet av Homo sapiens.  I slekt med duer, I Lewis Carrols bok Alice I eventyrland, er deten  levendegjort dronte. "Dead as a dodo", død som en dronte . Hvit dronte/dodoen/eremittfuglen (Raphus soliatrius) på Réunion, den siste utryttdet ca. 1740. Solitæren  (Pezophaps solitaria) på Rodriguez, utryddet ca. 1790.

The Dodo and its kindred; or the history, affinities, and osteology of the Dodo, solitaire, and other extinct birds of the Islands Mauritius, Rodriguez, and Bourbon. Melville A & Strickland  H,  1848.

Orden Sandhøns (Pteroclidiformes)

Sandhønsfamilien (Pteroclidae)

Lever i tørre strøk og ørken. Frøspisere.  Hannene kan lagre vann i fjærene som de bringer til ungene. Steppehøne (Syrrhaptes paradoxus). Ørkenhøne (Pterocles alchata). Streifsandhøne (Pterocles lichtensteinii).

Orden Gjøkfugler (Cuculiformes)

(l. cuculus - gjøk)

To tær forover og to bakover (zygodaktyle/klatrefot). Reir- og rugeparasitter. Hunnen har flere hanner. Parasitterer en spesiell art der hunfuglen selv er utklekt. Legger ca. 12-20 egg, kan legge art ca. hver andre dag, vanlig fugl legger egg ca. hver dag.. Gjøkeegg har kort rugetid ca. 12 døgn slik at den klekkes før de andre eggene i reiret. Ømfindtelig hud gjør at den puffer ut de andre eggene i reiret og blir alene igjen, kan legge vertsfuglegg og unger i en grop på ryggen før den vipper de ut. Stort gap og lyd stimulerer materefleksen hos foreldreparet.

Gjøkfamilien (Cuculidae)

Reirparasitter. Gjøk (Cuculus canorus), gråfarget med lang hale, kan minne om en spurvehauk. Hannen har ko-ko som lokkerop. Spesialiserer seg på en fugleart. Hunnen fjerner ett egg og legger sitt eget istedet, og med samme fargemønster (eggmimikry). Den nyklekkete gjøkungen vipper de andre eggene ut av reiret. Gjøk overvintrer i Afrika, og er trekkfugl, hannene kommer på Østlandet i ca. midten av mai, og trekker tilbake i slutten av juli-august. Unggjøk må navigere tilbake til Afrika uten hjelp av foreldre. Heipipelerke (Anthus pratensis) er en ofte vertsfugl for gjøk i Norge. Forøvrig i Europa er følgende ofte  linerle (Motacilla alba), jernspurv (Prunella modularis); bjørkefink (Fringilla montifringilla), rødstjert (Phoenicurus phoenicurus),  rødstrupe (Erithacus rubecula), hagesanger (Sylvia borin) Gjøk er en utrydningstruet art, men er mer vanlig i Øst-Europa..

Ikke alle gjøk har denne atferden, siden mange gjøk fostrer opp egne unger. Skjæregjøk (Clamator glandarius). Jordgjøk (Geococcyx californianus) er vekselvarm

Hoatsinfamilien (Opisthocomidae)

S-Amerika. Hoatsin/hoazin (Opisthocomus hoazin). Ungene har klør, og ligner således på Archaeopteryx.

Orden Bananetere/Turako (Musophagidae)

(l. musa - banan; phago - spise; eng. turacos)

Afrika. Fruktspisere. Rødfarget kobberpigment turacin og grønt turacoverdin i fjærene. Unger med klør på vingene. Hvitbukturako (Corythaixoides leucogaster).

Orden Ugler (Strigiformes)

(l. strix - skrikugle; eng. owls)

Nattrovfugler. Store øyne som må ha noe lys er vendt forover. Ser i dagslys, også farger. Netthinnen med flest staver og færre tapper. Øynene kan ikke flyttes selvstendig, men dreier på hele det store hodet istedet. Øynene lukkes ved at øvre øyelokk trekkes ned over øyet, motsatt av andre fugler. Assymetriske ører. Øreflipper foran øreåpningen. Stort hode og fjærkledde tarser. Rovføtter med kraftige klør hvor 4. tå (yttertåen) er vendtetå vendt bakover. Vendetå ikke fast. Bløte fjær som gir lydløs flukt, men haukugla kan høres. Vanligvis brunspraglete, men snøugla er hvit. Stereoskopisk syn.  Strålene på ytterfanen er bøyd tilbake, noe som gir ikke fast bæreflate. Forskjell i størrelse på ungene med gråhvit dundrakt. Byttet slukes helt. Ufordøyelig materiale gulpes opp som gulpeboller. Ungenes alder varierer, og ved dårlig mattilgang vil bare den/de eldste vokse opp.

Uglefamilien (Strigidae)

Tårnuglefamilien (Tytonidae)

Ansiktet hjerteformet. Tårnugle (Tyto alba).

Orden Nattravner (Caprimulgiformes)

(l. caprimulgus - nattravn; eng. goatsuckers)

Stort kort bredt flatt nebb som virker som en insekthov. Nebbet har børster/hårfjær ved basis. Nattaktive. Fire ledd på yttertåa, alle andre fugler har fem. Sitter på langs av greinene. Store øyne. Lange vinger. Løs og bløt fjærdrakt.

Nattravnfamilien (Caprimulgidae)

Kosmopolitter. Spraglete. Ekkolokalisering. Nattravn (Caprimulgus europaeus). Nutallnattravn (Phalaenoptilus nutalli) går i dvale.

Fettfuglfamilien (Steatornithidae)

S-Amerika. Fettfugl (Steathornis caripensis) lever i huler i S-Amerika og flyr bare ute om natten. Spiser nøtter av oljepalmen. Orienterer seg med klikkende ekko.

Froskemunnfamilien (Podargidae)

Amerika. Nattaktive. Batrachostomus. Podargus.

Potufamilien (Nyctibiidae)

Amerika. Nyctibius.

Uglesvalefamilien (Aegothelidae)

Australia. Ny-Guinea. Aegotheles.

Orden Seilere (Apodiformes)

(gr. apous - uten føtter; eng. swifts/hummingbirds)

Små fugler med korte bein og raske vingeslag. Fanger insekter i lufta i den lyse perioden av døgnet. Kraftig brystmuskel. Stort gap. Kort klamrefot med alle tærne vedt forover. Kort og kraftig over- og underarm som gir korte armsvingfjær, mens lang hånd gir meget lange håndsvingfjær.

Tårnseilerfamilien (Apodidae)

Ligner svaler. Meget lange spisse vinger. Dårlig utviklete føtter. Omtrent alltid på vingene. Fettlager under huden. Ungene inn i dvaletilstand ved dårlig tilgang på insekter grunnet kaldt vær. Tårnseiler (Apus apus) har kløftet hale.

Salanganer (Collocalia) med rede av stivnet spytt. Gir spiselige svalereder. Svalehaleseilere (Panyptila).

Treseilerfamilien (Hemiprocnidae)

SØ-Asia. Hemiprocne.

Kolibriefamilien (Trochilidae) (eng. hummingbirds)

N- og S-Amerika. Lever av blomsternektar og insekter. Med svirreflukt kan de stå stille i luften. Vingene kan slå opptil 50 x i sekundet. Kraftige brystmuskler. Tynt, langt, rørformet nebb, tilpasset plantearten hvor de henter nektar og pollinerer. Kløftet tunge som kan rulles ut og brukes til å suge nektar. Hannene med mange metallfarger (interferens), ofte grønn overside. Noen kolibrier er trekkfugler. Størst er kjempekolibri (Patagona gigas). De minste med størrelse som en humle. Allenkolibri (Selasphorus sasin). Smaragdkolibrier (Amazilia). Alvekolibrier (Heliothryx). Eremittkolibrier (Phaethornis).

Orden Trogoner (Trogoniformes)

(gr. trogon - gnaging; eng. trogons)

Pantropiske fugler med lang hale og vakre farger. Ca. 35 arter.

Trogonfamilien (Trogonidae)

Quetzal (Pharomachrus mocino) med vakker fjærdrakt. Quetzal er myntenheten i Guatemala. Harpactes. Trogon.

Orden Musfugler (Coliiformes)

(gr. kolios - grønn hakkespett; eng. mousebirds)

Ca. 6 arter i S-Afrika.

Musfuglfamilien (Coliidae)

Afrika. Colius.

Orden Råkefugler, skrikefugl (Coraciiformes)

(gr. korakias - en type ravn)

Bieterfamilien (Meropidae)

Insektspisende (bier/veps) fugl med vakre farger 3. og 4. tå delvis sammenvokst. Fanger biene ved å stupe ned fra en utkikspost. Bieter (Merops apiaster). Karminbieter (Merops nubicus).

Hærfuglfamilien (Upupidae)

3. og 4. tå sammenvokst ved basis. Langt buet nebb. Hærfugl (Upupa epops). Lang fjærtopp som vifte på hode.

Spettehærfuglfamilien (Phoeniculidae)

Afrika. Phoeniculus.

Isfuglfamilien (Alcedinidae)

Kosmopolitter. Isfugl (Alcedo atthis) med stort hode, kraftig nebb. Rød, blå og hvite farger. Latterfugl (Dacelo gigas). Ceryle.

Råkefamilien (Coraciidae)

Blåråke (Coracias garrulus) med blå, brun og grønn farge.

Kurolfamilien (Leptosomatidae)

Madagaskar. Kurol (Leptosomus discolor).

Nesehornfuglfamilien (Bucerotidae)

Afrika. SØ-Asia. Stort fargerikt nebb med sagtakket kant. Stor kamformet utvekst på overnebbet. Hunnen ruger i hult tre som hun murer igjen. Hvitnebbet neshornfugl (Anthracoceros albirostris). Hjelmneshornfugl (Rhinplax vigil). Kafferhornravn (Bucorvus cafer).

Motmotfamilien (Momotidae)

Mellom- og S-Amerika. Insektspisere. Lang hale. Blåkronemotmot (Motmotus momota).

Todifamilien (Todidae)

Karibien. Rød strupe og grønn overside.  Todus.

Orden Spettefugler (Piciformes)

(l. picus - hakkespett; eng. woodpeckers/toucans)

Spettefamilien (Picidae)

Tungen med bakovervente hornspisser og klebrig sekret kan stikkes ut av munnen. Stive styrefjær og virker som støtte når spetten sitter på en trestamme. Spettesmie med oppsamling av  uthakkete kongler. Dvergspett (Dendrocopos minor) har svart rygg med hvite tverrbånd. Flaggspett (Dendrocopos major) er svart og hvit med rød isse og undergump. Grønnspett (Picus viridis) har grønn rygg og gul overgump, rødt hode. Gråspett (Picus canus) har grønnaktig overside, grått hode med svart skjeggstripe. Grønnspetthannen har rød panne, mens hunnen har grå. Hvitryggspett (Dendrocopos leucotos) har hvit bakrygg, lengdestriper på undersiden og rød undergump. Hannen er rød på hodet, hunnen svart.  Tretåspett (Picoides tridactylus) har hvitt bånd på ryggen, hannen har gul isse, og som navnet sier tre tær. Svartspett (Dryocopus martius) er svart med rødt på hodet. Vendehals (Jynx torquilla) har kjegleformet nebb med tunge uten mothaker, og mangler støttehale.

Dovenfuglfamilien (Bucconidae)

S-Amerika. Stillesittende.

Honninggjøkfamilien (Indicatoridae)

Spiser bikaker og larver. Honninggjøk (Indicator indicator).

Jakamarfamilien (Galbulidae)

S-Amerika. Grønnfarget overside. Minner om kolibrier. Galbula.

Skjeggfuglfamilien (Capitonidae)

Kopperslagere (Pogoniulus). Perleskjeggfugl (Trachyphonus). Capito. Lybius.

Tukanfamilien (Ramphastidae)

S-Amerika.Fruktspisere (frugivore) og omnivore. Kraftige farger på nebb og fjær.  Arakarier (Pteroglossus). Cuviertukan (Ramphastos tucanus).

Orden Spurvefugler (Passeriformes)

(l. passer - spurv; eng. perching songbirds)

Stor variasjon i størrelse fra ravn til fuglekonge. Omfatter ca. 70 % av alle kjente nålevende fuglearter. Ganebygning og formen av brystbeinet indikerer samme orden. Sittefot med 3 tær forover og en kraftig bakover. Kloa på baktåa størst, beveges uavhengig avde andre frie tær. Nebbet er forskjellig utformet med nebbørster. Sangapparat med forskjellig utforming av musklene. Ungene bor i reir.

Underorden Lyrehaler (Menuridae)

Lyrehalefamilien (Menuridae)

Australia. Praktlyrehale (Menura novae-hollandiae) er Australias nasjonalfugl. Har lange styrefjær.

Krattfuglfamilien (Atrichornithidae)

Australia. Sjeldne fugler. Larmkrattfugl (Atrichornis clamosus).

Underorden Tyranni

Ovnsfuglfamilien (Furnariidae)

Maurtrostfamilien (Formicariidae)

Mellom- og S-Amerika.

Treløperfamilien (Dendrocolaptidae)

Mellom- og S-Amerika. Lever i trær. Flekkhodetreløper (Lepidocolaptes affinis).

Tyrannfamilien (Tyrannidae)

Amerika.

Prakttrostfamilien (Pittidae)

Afrika. SØ-Asia. Undersiden farget rød, blå eller grønn.

Kotingafamilien (Cotingidae)

Mellom- og S-Amerika. Klokkefugl (Procnias). Klippehaner (Rupicola). Parasollfugler (Cephalopterus).

Manakinfamilien (Pipridae)

Mellom- og S-Amerika.

Asitifamilien (Philepitiidae)

Madagaskar. Philepitta.

Bladskjærerfamilien (Phytotomidae)

S-Amerika. Nebb med sagkant.

Klippesmettfamilien (Xenicidae/Acanthisittidae)

Ny-Zealand. Xenicus.

Myggeter/maurpiplerkefamilien (Conopophagidae)

S-Amerika. Kort hale og lange bein.

Riksetrostfamilien (Rhinocryptidae)

Mellom- og S-Amerika. Flyttbar hudfold over neseåpningen. Scytalopus.

Skarpnebbfamilien (Oxyruncidae)

Mellom- og S-Amerika. Meiseaktig atferd.

Underorden Sangfugler (Passeres/Oscines)

Erle- og piplerkefamilien (Motacillidae)

Tynt spisst nebb. Første håndsvingfjær er sterkt redusert. Små og slanke med lange bein med lang bakklo. Begge kjønn ruger hos erlene, hos piplerkene bare hunnen. Gulerle (Motacilla flava) har grønnaktige overside og gul underside. Heipiplerke (Anthus pratensis). Linerle (Motacilla alba). Lappiplerke (Anthus cervinus). Skjærpiplerke (Anthus spinoletta). Trepiplerke (Anthus trivialis). Vintererle (Motacilla cinerea) har lang hale

Fossekallfamilien (Cinclidae)

Dykker etter insekter i rennende vann. Flekkete unger. Fossekall (Cinclus cinclus) med hvit strupe. Norges nasjonalfugl. Lever i sterkt strømmende vann hvor den fanger vanninsekter. Kan gå på bunnen. Har tunge knokler. Tett isolerende mørk fjærdrakt med tykt dunlag impregneres med fett fra fettkjertel på overgumpen. Hvitt bryst og strupe. Korte spisse vinger som de også bruker til å svømme under vann.

Gjerdesmettfamilien (Troglodytidae)

Små fugl med oppadstående hale. Lever i tett vegetasjon. Gjerdesmett (Troglodytes troglodytes). Gjerdesmetthannen bygger mange hannreir hvor den overnatter. Ett år gamle hunner hjelper til med å mate neste generasjon.

Bulbulfamilien (Pycnonotidae)

Afrika og SØ-Asia. Bustfjær ved neserota. Pycnonotus.

Spottfuglfamilien (Mimidae)

Amerika. Etteraper fugl- og dyrelåter.

Kråkefamilien (Corvidae)

Skjellkledde tarser foran, hel skinne bak. Børstefjær ved basis av nebbet. Lærenemme relativt store fugl med streng rangordning. Hese skrik. Mange hamstrer.  Kaie (Corvus monedula). Kornkråke (Corvus frugilegus). Kråke (Corvus corone). Lavskrike (Cractes infaustus). Nøtteskrike (Garrulus glandarius). Skjære (Pica pica). Ravn (Corvus corax) jfr. Tors ravner Hugin og Munin. Nøttekråke (Nucifraga caryocatactes). Løpekråke (Podoces biddulphi) på bakken.

Lerkefamilien (Alaudidae)

Lange vinger. Runde tarser i motsetning til alle de andre med skarp lang bakklo. Mellomfotens bakside dekket av hornplater. Primitivt sangapparat med få muskelpar. Lever på dyrket mark i åpent lende, kulturmark og ørken. Har 4 par med sangmuskler Reir på bakken. Fjellerke (Eremophila alpestris) har svrt/gul hodetegninger og mørkt brystbånd. Sanglerke (Alauda arvensis) er brunspraglet på oversiden og lys på undersiden, har liten fjærtopp.  Topplerke (Galerida cristata). Trelerke (Lullula arborea).

Pirolfamilien (Oriolidae)

Rikt farget. Pirol (Oriolus oriolus).

Meisefamilien (Paridae)

Kort spisst nebb. Fjærdrakt rik på dun. Hullrugere. Blåmeis (Parus coeruleus). Granmeis (Parus montanus). Kjøttmeis (Parus major). Lappmeis (Parus cinctus). Løvmeis (Parus palustris). Svartmeis (Parus ater) har svart hode med hvit nakkeflekk. Toppmeis (Parus cristatus).

Spettmeisfamilien (Sittidae)

Spiser insekter, frø og nøtter. Kraftig nebb. Hullrugere.

Spettmeis (Sitta europaea) klatrer  på trestammer med hodet ned, i motsetning til trekryper.

Stjertmeisfamilien (Aegithalidae)

Små fugl med lang hale, stort hode med kort nebb. Stjertmeis (Aegithalos caudatus).

Trekryperfamilien (Certhiidae)

Brunspraglet med støttehale. Trekryper (Certhia familiaris) beveger seg i spiraler oppover trestammen. Andre trekrypere er australtrekryperfamilien (Climacteridae) og Filippinertrekrypere (Rhabdornithidae).

Pungmeisfamilien (Remizidae)

Pungmeis (Remiz pendulinus) med hengende reir.

Trostefamilien (Turidae)

Egentlige trost (Turdinae). Buskskvett (Saxicola rubetra). Gråtrost (Turdus pilaris). Duetrost (Turdus viscivorus). Måltrost (Tardus philomelos). Nattergal (Luscinia luscinia). Ringtrost (Turdus torquatus). Rødvingetrost (Turdus iliacus). Rødstrupe (Erithacus rubecula) har rødt bryst. Steinskvett (Oenanthe oenanthe). Svarttrost (Turdus merula) hvor hannen har gult nebb. Blåstrupe (Luscinia svecica)

Jordsangere (Erithacinae)

Nattergal (Luscinia luscinia)

Sangerfamilien (Sylviidae)

Bøkesanger (Phylloscopus sibilatrix). Fuglekonge (Regulus regulus) med gul issestripe. Vår minste fugl. Gransanger (Phylloscopus collybita). Gresshoppesanger (Locustella naevia). Gulsanger (Hippolais icterina). Hagesanger (Sylvia borin). Møller (Sylvia curruca). Munk (Sylvia atricapilla). Løvsanger (Phylloscopus trochilus). Rørsanger (Acrocephalus scirpaceus). Sivsanger (Acrocephalus schoenobaenus). Tornsanger (Sylvia communis).

Fluesnapperfamilien (Muscisapidae)

Bredt nebb med børster ved basis. Svart-hvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca).  10 håndsvingfjær. Flekkete unger. Grå fluesnapper (Muscicapa striata).

Brillefuglfamilien (Zosteropidae)

Afrika og SØ-Asia. Hvit ring rundt øynene.

Blomst/Bærplukkerfamilien (Dicaeidae)

Australia. SØ-Asia.

Diamantfuglfamilien (Pardalotidae)

Australia.

Solfuglfamilien (Nectariniidae)

Spiser nektar og pollinerer bl.a. Erythrina, Spathodia og Symphonia. Anthreptes. Nectarina.

Timalifamilien (Timaliidae)

Afrika og SØ-Asia.

Honningeterfamilien (Meliphagidae)

Australia, Ny-Guinea, Ny-Zealand. Lang tunge for suging av nektar. Spiser også insekter. Pollinerer blomster med gule/røde blomster i klase med lang rørkrone, en videreutvikling av insektpollinering. Gulvingehonningetere (Grantiella, Phylidonyris). Meliphaga. Klunkefugler (Anthochaera) henter nektar fra Banksia og Eucalyptus.

Australtrostfamilien (Ephthianuridae)

Australia. Ephthianura.

Jernspurvfamilien (Prunellidae)

Spiser frø og insekter på bakken. Nebbet tynt og spisst. Tarser og tær velutviklet. Jernspurv (Prunella modularis).

Sidensvansfamilien (Bombycillidae)

Topp på hodet. Spiser bær og frukt. Sidensvans (Bombycilla garrulus) har gult endebånd på halen, svart stripe ved øyet.

Stærfamilien (Sturnidae)

Strukturer i fjærene gir forskjellig lysbrytning og metalliske farger. Nesebor ikke dekket av fjær. Stær (Sturnus vulgaris). Beostær (Gracula religiosa) som burfugl.

Pirolfamilien (Oriolidae)

Gule, svarte eller rød. Pirol (Oriolus oriolus).

Drongofamilien (Dicruridae)

Afrika, SØ-Asia, Australia. Kråkekonge (Dicrurus macrocercus).

Kaielerkefamilien (Corcoracidae)

Australia.

Kråkevarslerfamilien (Cracticidae)

Australia, Ny-Guinea.

Lappkråkefamilien (Callaeidae)

Ny-Zealand. Utrydningstruete.

Skjærelerkefamilien (Grallinidae)

Australia, Ny-Guinea.

Svalestærfamilien (Artamidae)

SØ-Asia, Australia. Artamus.

Svalefamilien (Hirundinidae)

Kosmopolitter. Kort bredt nebb likt seilere og nattravn, men ikke i slekt med disse. Korte tarser. Lever av insekter som de fanger i flukt. Trekkfugler. Låvesvale (Hirundo rustica) med brunrød strupe og lang kløftet hale. Skålformete leirreder under takmøne. Sandsvale (Riparia riparia) har brun overside, brun på brystet med hvit underside, og bygger reir i horisontale skrenter. Taksvale (Delichon urbica) med mindre kløftet hale. Bygger reir med tak.

Varslerfamilien (Laniidae)

Rovfuglnebb. Angriper med nebbet som har en spesiell tann. Har observasjonsposter i åpent terreng.  Spidder byttedyrene på torner. Kan ha fargerike fjær. Tornskate (Lanius collurio). Varsler (Lanius excubitor).

Bladfuglfamilien (Irenidae)

SØ-Asia. Ikke monofyletisk. Chloropsis.

Hjelmvarslerfamilien (Prionopidae)

Afrika.

Larveeterfamilien (Campephagidae)

Vangafamilien (Vangidae)

Madagaskar.

Palmetrostfamilien (Dulidae)

Fellesreir. Palmetrost (Dulus dominicus).

Finkefamilien (Fringillidae)

Ni håndsvingfjær. Frøspisere med kraftig nebb som brukes til å skrelle frø. Nebbet kjegleformet og neseborene sitter høyt. Halen kløftet.

Underfamilie Sisiker (Carduelinae): Bergisisk (Carduelis flavirostris). Dompap (Pyrrhula pyrrhula). Grønnfink (Carduelis chloris). Stillits (Carduelis carduelis). Gråsisik (Carduelis/Acanthis flammea). Grønnsisik (Carduelis spinus). Konglebit (Pinicola enucleator). Rosenfink (Carpodacus erythrinus). Grankorsnebb (Loxia curviostra). Furukorsnebb (Loxia pytyopsittacus). Korsnebb som invasjonsfugl. Kjernebiter (Coccothraustes coccothraustes). Underfamilie bokfinker (Fringillinae): Bokfink (Fringilla coelebs). Bjørkefink (Fringilla montifringilla).

Underfamilie Hawaiifinker/draktfugler (Drepanidinae) på Hawaii: Svartmamo (Drepanis funerea) og iwii (Vestiaria coccinea) suger nektar.

Jordfinker (Geospizinae)

Darwins finker med 14 arter på Galapagosøyene.

Ekte finker (Fringillinae)

Neseroten dekket av fjær. Bokfink (Fringilla coelebs). Dompap (Pyrrhula pyrrhula). Tornirisk (Carduelis cannabina). Kjernebiter (Coccothraustes coccothraustes) med meget stort og kraftig nebb. Kanarifugl (Serinus serinus).

Buskspurv/tangarafamilien (Emberizidae)

Underfamilie buskspurver (Emberizinae): Frøspisere. Kanten på overnebbet bøyd ned. Spesiell vinkel på undernebb. Gulspurv (Emberiza citrinella)t. Lappspurv (Calcarius lapponicus). Snøspurv (Plectrophenax nivalis). Hortulan (Emberiza hotulana). Sivspurv (Emberiza schoeniclus). Vierspurv (Emberiza rustica). Underfamilien kardinaler (Cardinalinae): Pavefink (Passerina ciris) med vakre farger. Kardinal (Cardinalis cardinalis). Underfamilie Tangarer (Thraupinae)Underfamilie Svaletangara (Tersininae). Underfamilie Meisefink (Catamblyrhynchinae).

Honningsugerfamilien (Coerebidae)

Nektarspisere. Honningsugere (Chlorophanes og Cyanerpes). Dacnis. Banansmett (Coereba flaveola). Blomsterborer (Diglossa).

Astrilderfamilien (Estrildidae)

Gouldfink (Chloebia gouldimosa) er meget fargerik. Sebrafink (Poephila guttata) brukt som forsøksdyr. Mange brukt som burfugl.

Veverfuglfamilien (Ploceidae)

Ligner finker men har 10 håndsvingfjær. Reder av strå som henger ned fra greiner. Både fluesnappere, sangere og fuglekonge har 10 håndsvingfjær og flekkete unger.

Underfamilien spurver (Passerinae)

Lever i tilknytning til mennesker og kulturlandskap. Gråspurv (Passer domesticus). Hannen med svart strupeflekk. Lever av korn og frø. Innført til N-Amerika og Australia hvor de har blitt svært tallrike og betraktes som skadegjørere. Pilfink (Passer montanus) har mørk kinnflekk.

Underfamilien Egentlige vevere (Ploceinae): Afrika. Komplekse hengende reir. Byvever (Euplectes cucullatus). Blodnebbvever (Quelea quelea) har gitt skade på avlinger.

Underfamilie Enker (Viduinae): Afrika. Reirparasitter hos astrilder.

Underfamilie Bøffelvevere (Bubalornithinae).

Skogsangerfamilien (Parulidae)

N- og S-Amerika.

Vireofamilien (Vireonidiae)

N- og S-Amerika. Vireo.

Trupialfamilien (Icteridae)

N- og S-Amerika. Kustær (Molothrus) er reirparasitter. Noen trupialer brukes som burfugl.

Paradisfuglfamilien (Paradisaeidae)

Hanner med praktfull farget fjærdrakt, hode- og halefjær, et resultat av seksuell seleksjon med polygyne hanner hvor evolusjonen går raskt, også med ny artsdannelse. Hunnen uanselig, seksuell dimorfi. Finnes på Papua New Guinea.

Løvhyttefuglfamilien (Ptilonorhynchidae)

Australia, Ny-Guinea. Stort reir kunstferdig pyntet med fargerike gjenstander. Har avansert parringsritual. Gartner (Amblyornis). Kattefugl (Ailuroedus).

Underorden Eurylaimi

Brednebbfamilien (Eurylaimidae)

Afrika og SØ-Asia.

Orden Falkefugler (Falconiformes)

(l. falco - falk; eng. hawks/vultures)

Ugler og rovfugler er ikke særlig i slekt og er et eksempel på konvergent utvikling. Lærhud på nebbet som er nakent og gulfarget. Dagrovfugl har tilpasset nebb og klør (karnivore). Overnebbet bøyd nedover i en spiss og brukes til dreping. Vekten av fuglen låser klørne i et bytte. Hunnen er større enn hannen. Reirboere med dun.  Forskjeller i reirbygging. Ofte størrelsesforskjell på ungene. Dagtrekkere bruker oppadgående luftstrømmer. Kan stå stille i luften. Rovfugler kan være spesialisert til å ta dyr på bakken (rovfuglen har korte bein), eller ta fugl (rovfuglen har lange tær og klør).

Falkefamilien (Falconidae)

Omfatter falker, dvergfalker i Asia og Afrika og karakaraer i S-Amerika. Lange spisse vinger. Lang hale. Raske korte vingeslag. Øynene er store. Nebbet har vokshud ved basis. Falketann. Ikke reirbyggere. Dvergfalk (Falco columbarius). Jaktfalk (Falco rusticolus). Tårnfalk (Falco tinnunculus). Vandrefalk (Falco peregrinus) har tegninger på hodet i skarp kontrast. Lerkefalk (Falco subbutea).

Orden Haukefugler (Accipitriformes)

Fiskeørnfamilien (Pandionidae)

Kan vende to tær bakover, har pigger på undersiden av tærne, og er tilpasset fangst av fisk. Fiskeørn (Pandion haliaetus) har lange vinger, er brunsvart på oversiden og hvit på undersiden.

Haukefamilien (Accipitridae)

Ovalt nesebor. Overnebbet danner en krok over undernebbet. Mangler falketann. Klørne er krumme og spisse. Fanger bytte i den lyse tiden av døgnet.

Hønsehauk (Accipiter gentilis) har lys strek over øyet. Voksen hønsehauk har tverrstripet underside. Myrhauk (Circus cyaneus). Spurvehauk (Accipiter nisus). Duehauk (Accipiter gentilis).

Glenter (Milvus)

Kløft i halen og lange spisse vinger. Glente (Milvus milvus). Svartglente (Milvus migrans).

Ørner

Kongeørn (Aquila chrysaetos) er mørkebrun med fjærkledt mellomfot. Isse og nakke er gul Havørn (Haliaetus albicilla) har kort hvit hale, nebbet er gult og det lyse hodet er strukket framover.

Våker (Buteo)

Store brede vinger. Kort tverr bred hale. Musvåk (Buteo buteo). Fjellvåk (Buteo lagopus). Vepsevåk (Pernis apivorus) med skjellformete fjær mellom nebb og øye. Lever av bier og veps.

Kjærhauker (Circus)

Lange spisse vinger, men ikke så spisse som hos falker. Lang hale. Hodet omgitt av et slør av fjær. Flagrende flukt like over bakken. Sivhauk (Circus aeruginosus). Enghauk (Cricus pygargus). Myrhauk (Circus cyaneus).

Vestgribbfamilien/amerikanske gribber (Cathartidae)

Hodet og øvre del av halsen naken. Gjennombrutt neseskillevegg. Lager ikke lyd. Fjær uten bifane. Andeskondor (Vultur gryphus) er verdens største flyvende fugl. Kalkungribb (Cathartes aura). Kongekondor (Sarcoramphus papa).

Afrikanske gribber/gamle verdens gribber

Gåsegribb (Gyps fulvus). Munkegribb (Aegypius monachus). Rüppelgribb (Gyps rueppellii). Åtselgribb (Neophron percnopterus).

Klatrehauker

Afrika. Tranehauk (Geranospiza caerulescens).

Slangeørner

Afrika. Slangeørn (Circaetus gallicus).

Sekretærfuglfamilien (Sagittariidae)

Sekretærfugl (Sagittarius sepentarius) med lange bein. Spiser slanger. Løper mye på bakken.

Orden Hønsefugler (Galliformes)

Klumpete fugl med kraftig skrapefot og gangfot. Tarsen og neseborene er fjærkledd. Hornskjede på nebb og klør som felles en gang i året. Kort nebb. Trugeanordning på føttene.  Korte velvete vinger. Beiter på vegetasjon. Har velutviklet kro, muskelmage og lang blindtarm. Rangordning. Hannen ofte fargerik og hunnen har skjulefarger. Polygame. Rede på bakken. Dunkledte unger kan forlate reiret like etter klekking (reirflyktere). Orrfugl og tiur på spilleik. Storfothøns har ruging i hauger. Tamhøns.

Fasanfamilien (Phasianidae)

Baktå sitter høyere enn fortærne. Hannen kan ha spore på mellomfoten. Tars og nesebor er ikke dekket av fjær.

Fasaner

Fasan (Phasianus colchicus) hvor hannen er farget med grønt hode/hals, røde hudlapper ved øynene, og halen er lang. Innført fra Asia til jaktformål. Påfugl (Pavo cristatus) med fjærtopp på hode. Hos hannen er overhaledekkfjærene lange slep. Kan slås ut som en vifte, med grønne og blå farger utformet som øyne. Har parringsspill (påfugldans) og kraftig rop. Hunnene velger de hannene som er mest praktfulle. De egenskapene hunnene foretrekker får fortrinn under evolusjonen. Speilfasan (Rheinardia ocellata) med svært lange halefjær. Vaktel (Coturnix coturnix).

Rapphøns

Rapphøne (Perdix perdix). Perlehøne (Numida meleagris). Bankivahøne (Gallus bankiva). Åkerhøns (Perdix) er monogame. Åkerhøne (Perdix perdix).

Gamle verdens vaktler

Kinesisk dvergvaktel/blåvaktel (Coturnix coturnix).

Høns (Gallus) med taggformet opprett hale og hannen har hudpryd på hodet.

Skogshønsfamilien (Tetraonidae)

Tars, nesebor og basis av nebbet dekket av fjær.

Fjellrype (Lagopus mutus). Lirype (Lagopus lagopus). Lirypehannen kalles stegg, har rødfarget fjærkam over øyet, og hunnen kalles høne. Rypene har fjærdraktskifte med hvit vinterdrakt brun sommerdrakt og brun- og gråspraglete høstdrakt. Jerpe (Tetrastes bonasia) er liten spraglet og har topp på hodet. Jerpehannen har mørkefarget strupeflekk, hunnen har lys brun strupe Orrfugl (Lyrurus tetrix) hvor hannen (orrhane) er blåsvart med lyreformet hale. Rød hudfold over øyet i parringstiden. Hunnen (orrhøne) brunspraglet. Orreleik på myrer. Storfugl (Tetrao urogallus). Hannen kalles tiur, har bred hale. Tiurspill om våren med "filing og klunk". Hunnen kalles røy, er brunspraglet med lys brunt felt på brystet. Bastard mellom orrfugl og røy kalles raklehane, og er steril.

Storfothønsfamilien/telagallahøns (Megapodiidae)

Eggene store og ruges ikke av foreldrene. Klekkes i haug med gjærende planter eller nær vulkansk sand eller varmekilder. Malleehøne (Leipoa ocellata). Krattkalkun (Alectura lathami) Ny-Guineabuskhøne (Megapodius freycinet).

Kalkunfamilien (Meleagrididae)

Kalkun (Meleagris gallopavo) hvor spesielt hannen har hode og hals med nakne hudlapper. Påfuglkalkun (Agriocharis ocellata) i S-Amerika.

Perlehønsfamilien (Numididae)

Hjelmperlehøne (Numida meleagris).

Trehønsfamilien/hokkoer (Cracidae)

Lever mesteparten av tiden i trærne. Hjelmhokko (Crax pauxi). Brunsjakalaka (Ortalis vetula). Guanhøne (Aburria). Fjellguanhøne (Penelopina nigra). Toppenelopehøne (Penelope purpurascens). Chamaepetes.

Sigøynerfuglfamilien (Hoatziner) (Opisthocomidae)

Sigøynerfugl (Opisthocomus hoatzin) klatrer i trær og spiser blader. Unger med klør på to frie fingre.

Orden Tranefugler og vannhøns (Gruiformes)

(l. grus - trane)

Lang hals og lange bein. Kraftig nebb. Dunkledte unger. Reirflyktere

Tranefamilien (Gruidae)

Gammel stor fuglegruppe som ligner storkefugl. Innerste armsvingfjær omdannet til hale. Har lange bein og hals. Nebbet er rett og langt. Kort baktå. Under flyging er hals og bein utstrukket Tranedans. Monogame. Trompetskrik med lang rekkevidde. Trane (Grus grus) er lys grå med hvite og svarte fargetegninger på hodet

Riksefuglfamilien (Rallidae)

Klumpete, flattrykt fra siden. Har nattvaner. Har lange tær uten svømmehud. Hos noen hudlapper på tærne. Langt smalt brystbein med innsving. Lever skjult tilværelse ved vann eller myr. Sot- og sivhøner med en plateformet utvekst i pannen. Myrrikse (Porzana porzana). Sivhøne (Gallinula chloropus) er svart, med hvit stripe på siden. Nebbet er rødt med gul spiss. Bliss er rødt. Mangler svømmelapper på tærne Sothøne (Fulica atra) er svart med hivtt nebb, og tær med svømmelapper. Vannrikse (Rallus aquaticus). Åkerrikse (Crex crex) har gulbrunt kort nebb, lever i åker, og har nedadgående bestand.

Riksetranefamilien (Aramidae)

Riksetrane (Aramus guarauna).

Trompetfuglfamilien (Psophidae)

S-Amerika. Trompetfugl (Psophia).

Kagufamilien (Rhynochetidae)

Kugu (Rhynochetos jubatus).