Fytoremediering

Bruk av planter i opprenskning av forurensende stoffer i jord, luft eller vann. Planter har evne til å ta opp mineraler inkludert tungmetaller, og har enzymer som bryter ned organiske fremmedstoffer (xenobiotika) og som kan bli avgiftet til mindre skadelige stoffer blant annet via enzymet cytokrom P450. Plantearter som brukes i fytoremediering har fysiologiske og genetiske egenskaper som gjør dem velegnet til formålet, for eksempel metalltolerante arter til opptak av tungmetaller.  

Fytoekstraksjon hvor noen plantearter tar opp og akkumulerer forurensninger, og kan bli brukt som alternativ til et deponi med forurensede jordmasser fra gruvedrift, industri, samt søppelfyllinger som et alternativ til deponier. 

Rhizofiltrering hvor næringssalter fra kloakk tas opp i vann- og sumpplanter som deretter kuttes ned og brukes som biomasse til kompostering. Planter kan ta opp organiske nitrogenforbindelser som plantene kan bruke som nitrogenkilde. 

Fytostabilisering planting av trær, busker og vegetasjon for stabilisere jorden, redusere videre utlekking for å hindre erosjon og utvasking av uønskete stoffer ut i vann og vassdrag.

Urban planting med vegetasjon (trær, busker, villblomster) i byer som  via spalteåpningene kan ta opp nitrogenoksider og svoveldioksid og andre luftforurensende stoffer i atmosfæren i byluften. Urban beplanting i parker og alleer gir i tillegg mindre tørr luft, avkjøling i varmeperioder, samt en beroligende og helsemessig god effekt.

Tilbake til hovedside 

Publisert 9. jan. 2021 13:17 - Sist endret 8. apr. 2021 09:49