Gaiahypotesen

Gaiahypotesen, foreslått  av James Lovelock sammen med Lynn Margulis på 1970-tallet, går ut på at livet på Jorden, slik det har utviklet seg til i dag,  selv bidrar til å skape et stabilt miljø og klima. Et selvregulerende levende system og biosfære som i interaksjon med det uorganiske fysiske og kjemiske miljøet  som oppfører seg som en enkeltorganisme. Selvreguleringen skyldes positive og negative tilbakekoblingsmekanismer som sammen med Le Chateliers prinsipp gir homeostase og stabil likevekt. Gaiahypotesen mener å kunne forklare hvordan biosfæren stabiliserer Jordens globale overflatetemperatur, oksygenkonsentrasjonen i atmosfæren (ca. 21%), hydrogensyklus og skydannelse, samt saltinnholdet i havet (3.5%).

Gaiahypotesen er kontroversiell og er blitt møtt med mye skepsis. James Lovelock og Andrew Watson laget en matematisk modell kalt prestekrageverden ("Daisyworld") basert på konkurranse mellom svarte og hvite prestekrager som via forskjellig albedo til en viss grad ut fra modellens forutsetninger.  kan forklare en temperaturstabilisering.

Gjennom Jordens evolusjon har det skjedd gradvise endringer, men også raske skift målt med eonenes målestokk. Temperatur styrt av hvordan solenergi absorberes eller reflekteres avhengig av albedo. Albedo for snø 0.8, for hav albedo 0.1, og terrestrisk noe imellom disse. Vulkanisme gir CO2 til atmosfæren og økende temperatur. Stromatolitter etterfulgt av Den store oksidasjonen, oksygenrevolusjonen med fotosyntese for ca. 2.4 milliarder år siden ga oksidering av jern og metan. Fra en oksygenfattig til en oksygenrik atmosfære. Fjerning av metan i atmosfæren kunne gi en snøballeffekt. Den kambriske eksplosjon for 535-525 millioner år siden ga nye dyregrupper, adaptiv radiasjon (spredning). Kontinentaldrift med stor betydning for utvikling av livet på Jorden. Gaiahypotesen forklarer ikke evolusjon og naturlig seleksjon, og den virker mer som en metafor med religiøse overtoner.

”Ikke hvordan verden er, er det mystiske, men at den er”. Wittgenstein (Tractatus Logico Philosophicus).

Tilbake til hovedside

Publisert 26. nov. 2018 10:08 - Sist endret 26. nov. 2018 10:24