Guano

er avføring fra sjøfugl og pingviner (fugleguano) eller flaggermus (flaggermusguano), og som inneholder nitrogen, fosfor, kalsium, magnesium og kalium i lett løselig form som kan tas opp av planter og ble brukt som gjødsel. Guano blir bare dannet i områder med lite nedbør. Inkaene var de første som utnyttet guano fra Chinchia Island, en gruppe av øyer utenfor kysten av Peru. Alexander von Humboldts reise til Sør-Amerika oppdaget i 1802 guano som kunne bli brukt i landbruket i Europa. Navnet guano har sin opprinnelse fra quechua-språket.

Den kalde Humboldtstrømmen langs kysten av Sør-Amerika gir oppstrømsområder med næring for fytoplankton, zooplankton og fisk som mat for sjøfugl, men gir også et tørt klima som gjennom tusenvis av år gir akkumulering av fugleskitt på øyene, opptil 30 meter tykke lag. Fugleguano inneholder mest urinsyre, og proteiner som blir nedbrutt av bakterier.  Utnyttelsen av guano var ikke bærekraftig over tid, og ressursene ble tømt i løpet av 1870-årene. Utvinning av guano var basert på manuelt arbeid, også med bruk av slaver.

 Guano Island Act i 1856 sikret USA eierskap til ubebodde øyer som inneholdt guano i både Atlanterhavet e.g. Navassa Island og i Stillehavet. Ichaboe Island utenfor kysten av Namibia var også dekket av opptil 7 meter tykke lag med guano som britene sørget for å tømme.

Guano ble for en tid erstattet av natriumnitrat (Chilesalpeter) fra Atacamaørkenen. Deretter overtok Birkeland-Eide sin nitratgjødsel fra elektrisk lysbue og til slutt Fritz Haber og Carl Bosch sin  katalyttiske syntese av ammoniakk som er den dominerende prosessen for å lage nitrogengjødsel i dag. .

I grotter og huler flaggermusguano næring for et grotteøkosystem med bakterier, sopp, virvelløse dyr og virveldyr.  Flaggermusene spiser insekter og flaggermusguano inneholder rester av kitin fra eksoskjelettet til insekter. Guano kan inneholde Histoplasma capsulatum er en ascomycet som gir histoplasmose

Kjemikeren Humphry Davy skrev i boka Elements of Agricultural Chemistry (1815) om bruk av nitrogenholdig avføring som gjødsel, og Justus von Liebig ga starten på bruk av gjødsel i landbruket i 1842  med Animal Chemistry: or Organic Chemistry in its applications to Physiology and Pathology. Andre som bidro til landbrukskjemien var Jöns Jacob Berzelius: Traité de chimie minérale, végétale et animal (1845-1850) og  Jean-Baptiste Joseph Dieudonné Boussingault med Agronomie, chimie agricole, et physiologie (1860-1874).

Sjøfuglbestandene har sunket over store deler av verden grunnet liten mattilgang, noe som blant annet skyldes fiskerier, slik at det blir ikke lenger dannet nye lag med guano. 

Tilbake til hovedside

Publisert 11. mai 2021 16:34 - Sist endret 11. mai 2021 16:34