Polychaeter kan ha vakre farger, fargerike havbørsteormer som lever i utskilte kalkrør kan ha fangstarmer på hode. Noen er kommensaler i svamper og skjell. Polychaetene har velutviklet hode med sanseorganer, og hodelapp (prostomium) vanligvis med palper og antenner/tentakler til føling, samt øyne. Mange har utvrengbart svelg, og har børster og føletråder (cirrer). Polychaetene har tydelig segmentering, og første segment, kalt peristomium, har munn og tentakkelcirrer. Parapodier på de fleste av leddene er muskuløse utvekster med støttebørste (acicula), mest utviklet hos krypende former. Gjellene sitter på parvise parapodier eller foran. Parapodiene er padleåreformete utvekster på hvert kroppssegement som bidrar til gassutveksling og bevegelse. Det er flere stive setae på hvert parapodium. Arter som har lite utviklete gjeller kan forta gassutveksling gjennom overflatene. Noen har beskyttende ryggskjell. Noen sender ut lys (bioluminiscens). Fordøyelsessystem med fortarm med stomodeum, svelg og spiserør; midttarm utviklet fra endoderm og baktarm fra ektodermen med endestilt anus på et pygidium (gr. pygidion - smal rumpe). Rovformer har kjever og tenner. Hvert segment har kroppshule. Nervesystemet stigeformet hvor begge hovedstammene går langs buksiden. Ganglier og ekskresjonerorganer (metanefridier) ordnet segmentalt. Rørformer kan trekke seg raskt inn i røret styrt av store nervefibre som går gjennom hele kroppen, koblet til muskler. Lukket blodkarsystem hvor ryggkaret fører blodet fremover, og bukkaret fører blodet bakover. Blopigmenter i form av hemoglobin, hemerythrin eller chlorocruorin (gr. chloros - grønn; l. cruor - blod). Særkjønnete med ytre befruktning på kjønnsmodne individer kalt epitoke (gr. epi - på; tokos - fødsel), noen har ukjønnet formering. Eggene utvikles til frittsvømmende trokoforalarve som lever som plankton, likt molluskene. Mangler kjønnsorganer, og har egg og spermatozoer på skilleveggene. Alle hunner og hanner skiller synkront ut gameter i vannet samtidig styrt av månefase, flo/fjære og årstidssyklus. Ytre eller indre befruktning. Urogenitalkanal. Noen er vivipare og noen har yngelpleie. Egg omgitt av en gelatinøs masse plasseres på et ytre substrat eller i hunnen. Sugerørsorm (Hyalinoecia tubicola).
Familien Skjellrygger (Aphroditidae)
Gullmus (Aphrodite aculeata) lever på sandbunn. Dekket av silkeaktige buster og skjell. Vanlig skjellrygg (Lepidonotus squamatus). Harmothoe.
Familien Arenicolidae
Fjæremark (Arenicola marina) graver U-formete ganger i sand/mudder.
Familien Glyceridae
Kølleorm (Glycera)
Familien Påfulgmark (Sabellidae)
Påfuglormer (Sabella); Myxicola.
Familien Serpulidae
Kalkrørsormer (Serpula). Trekantmark (Pomatoceros triqueter); Posthornmark (Spirorbis); Filigranmark (Filigrana implexa); Hvitrørmark (Hydroides norvegica); Rød kalkrørsorm (Serpula vermicularis); Sjøtanntorm (Ditrupa arietina);
Familien Spionidae
Polydora; Pygospio;
Familien Syllidae
Autolytus; Syllis.
Familien Terebellidae
Melinna; Pectinaria.
Familien Cirratulidae
Familien Eunicidae
Familien Flabelligeridae
Familien Nephtyidae
Familien Nereididae
Nereis brukes til fiskeagn. Fjæreorm (Nereis pelagica).
Familien Onuphidae
Familien Opheliidae
Familien Polynoidae
Arter med flat kropp
Familien Sabellariidae
Teksten er hentet fra Zoologi – om dyr og dyreliv