Hebbs teori

Hebbs teori i neurovitenskap, navn etter den kanadiske psykologen Donald Olding Hebb (1904-1985) ble introdusert i boka The organization of behaviour (1949). Teorien omfatter det nevrofysiologiske grunnlaget for hukommelse, atferd og læring som skyldes endring i synapser, sammenkobling av nerveceller og signalkretser mellom dem både presynaptisk og postsynaptisk. Stadig avfyring av en gruppe med nerveceller kan gi endret metabolisme og vekst av synapser som en strukturell enhet. 

Tankestrømmer og hjernens egne idéer skjer i fasesekvenser påvirket av det ytre miljø via sensoriske og motoriske erfaringer. Hebbisk læringsteori baserer seg på et inspirerende læringsmiljø allerede fra barneårene.  Man var i tvil om synapsene var det eneste stedet for læring. Læring og hukommelse kan være to atskilte prosesser. Hukommelse kan vedvare selv om synapsene er ødelagt. Hukommelse blir bevart i metamorfosen hos insekter hvor det skjer en ekstrem ombygging av nerveganglier.

 

N-metyl-D-aspartat reseptoren (NMDA) er en ionotropisk og ligandstyrt kationkanal aktivert av nevrotransmittoren glutamat og som deltar eksitatoriske synapser involvert NMDA-reseptoren, blant annet i hippokampus, har en viktig funksjon i læring og hukommelse og gir strukturelle endringer i nevroner under lærings- og hukommelsesprosessen. NMDA-reseptoren blir også påvirket av psykofarmaka.  N-metyl-D-aspartat reseptoren gir en midlertidig (transient) endring i kalsiumkonsentrasjon med tilhørende kalsium-kalmodulin induserte signalkaskader (kalsium-kalmodulin avhengige protein kinaser), med økt mengde av α-amino-3-hydroksy-5-metyl-4-isoksazolpropionsyre reseptorer. Signalkaskaden omfatter sekundære budbringere  (syklisk AMP, NO), cAMP-responselement bindende protein (CREB),  protein kinaser (e.g. protein kinase M Zeta), signalveier (MEK-ERK), transkripsjonsfaktorer og RNA-translasjon.

Tilbake til hovedside

Publisert 7. sep. 2021 10:43 - Sist endret 7. sep. 2021 10:47