Heliotropisme

Heliotropisme (gr. helios - sol; trepein - vende seg) - Daglig bevegelse av et planteorgan, vanligvis blad eller blomster, som følger solens plassering på himmelen gjennom dagen fra øst mot vest. Kan ofte være vanskelig å skille fra fototropisme, og begge påvirkes av blått lys som fanges opp av blåttlysreseptorer i planten. Tropismer er retningsbestemte bevegelser i motsetning til nastier. Bevegelsen skyldes endring i turgortrykk i spesielle motorceller i en bladhengsle (pulvinus) ved basis av blad eller blomsterblad. Endring i transport av kalium (K+) og klorid inn eller ut av pulvinuscellene gir henholdsvis økt eller minsket turgortrykk når vann går inn eller ut av cellene. I skyggen øker turgortrykket i motorcellene. Blomsten hos reinrose (Dryas octopetala) og hvitveis viser heliotropisme. I kalde strøk kan heliotropisme øke temperaturen i blomsten, som gir gir raskere utvikling av pollen, raskere vekst av pollenslange og fremskyndet frøutvikling. Bladheliotropisme kan være av forskjellig type, og det behøver ikke være noen sammenheng mellom blomsterheliotropisme og bladheliotropisme på samme plante.

Ved diaheliotropisme (gr. dia - gjennom) plasseres bladene vinkelrett på solstrålingen for å få mest mulig lys. Ved paraheliotropisme plasseres bladene parallelt med innkommen solstråling for å beskytte bladene mot høy temperatur og vannstress f.eks. bønner i solrike områder, jfr. "skyggeløs skog" i Australia. 

Publisert 4. feb. 2011 10:24 - Sist endret 31. okt. 2012 10:12