Vitenskap er et resultat av menneskelig nysgjerrighet. Overføringen av den første erfaringskunnskapen skjedde muntlig. Seinere overtok skriftmediet. Leire og stein ble brukt som skriveplater i Babylonia og Mesopotamia, hieroglyfer i Egypt og runer i norden, skrifttegn hamret ut med meisel og hammer , et språk av piktogrammer og fonetiske tegn. Helleristninger fra steinalder og bronsealder er bergkunst med mytisk tilsnitt som viser dyr, jaktscener, båter, skålgroper, soltegn og andre geometriske symboler, og vitner om jakt- og reiseskildringer. Det ble en overgang fra piktogrammer til lydskrift. Kileskriften fra Assyria og Babylonia var en hieroglyfskrift. Sivrør med flat spiss og blekk ble brukt til skriving på potteskår. Papyrus ga egypterne et mer velegnet skrivemedium som kunne rulles sammen. Dette ble seinere utkonkurrert av pergament (e. Pergamon), tørket og renset dyreskinn fra sau, kalv, gris eller esel. En hieroglyf tilsvarer en til tre bokstaver og man brukte symboler fra naturen i Egypt: Ibis, ugle, vaktel, hare, falk, bie, skarabé, okse, fisk, slange, hare, katt, lotus og blomstrende siv. Den egyptiske guden Anubis hadde sjakalhode og menneskekropp. Den minoiske kultur på Kreta med prestekongen Minos som hersket over Knossos var en avansert kultur 2200-1400 f.kr. Det ble brukt tegn presset inn i myke leirtavler med en spiss gjenstand, med skriften linear A og B som var utviklet fra hieroglyfene. Den eldste skriften linear A er det funnet rester på Knossos, Mallia og Faistos. Kineserne brukte remser av bambus og oppfant papiret i ca. år 105 e.kr. Innerbarken til morbærtreet ble knust i væske til en fiberblanding som deretter ble tørket til papir. Papir ble også laget av palmeblad, bjørkenever, lin og hamp. Via arameisk og gammelgresk utviklet det seg en rekke skriftspråk som kunne brukes til å overføre kunnskap og viten fra en generasjon til den neste: hebraisk, arameisk, indisk, arabisk, gammelsyrisk, semittisk, gresk, etruskisk, italisk, latinsk, kyrillisk, og gotisk. Talespråket ble overført til skrift. Fra Fønikia (kysten Egypt til Israel/Libanon) 800 f.kr. stammer et skriftspråk med bokstaver som fonetiske tegn basert på uttale og dette alfabetet kunne brukes til å skrive alle ord. Fønikia (gr. foinos – rød) har fått navn etter den rødfiolette purpurfargen fra purpursnegl. Kjente Fønikiske byer var Sidon, Tyros og Byblos, og Karthago var en fønikisk koloni. Konsonantinnskrift med fønikisk opphav i Byblos ga det greske navnet på bøker, biblia. Den sumeriske kileskriften trykket inn med kiler som ga rette linjer ble mindre brukt etter at Ninive falt i 612 f.kr. med resulterende nedgang i det assyriske rike og oppgang i det babylonske. Kileskrift ble brukt i undervisningen i astronomi i Uruk i Mesopotomia i Sør-Irak. Det episke heltesagnet om heltekongen Gilgamesj fra Uruk med opprinnelse fra sumerisk, assyrisk og babylonsk stammer fra 200 f.kr. Assyrerkongen Assurbanipal (669-630 f.kr.) hadde et stort bibliotek med kileskrifttavler.
De første menneskelige sivilisasjoner i paleolittisk tid drev jakt, fiske og samlet spiselige ville planter og insekter. Strandsonen ga økt mulighet for overlevelse. Nomader levde i små familiegrupper med sannsynligvis en arbeidsdeling mellom kvinner og menn. Mennene var hovedansvarlig for jakt, mens menn og kvinner samlet frukt, bær, rotknoller med høyt innhold av karbohydrater, og kvinner sørget for barnepass og matdeling. De første mennesker brukte redskaper, utarbeidet jaktstrategier og delte informasjon via talespråk. Matlisten inneholdt insekter, pattedyr, fugl, krypdyr, amfibier og fisk, med mye protein og fett. I yngre steinalder (neolittisk) ble folk fastboende. Fra den neolittiske tid kom bronsealderen ca. 3500 f.kr. i midtøsten og ca. 2000 f.kr. i Europa. Det var kjent at oppvarming av mineraler med trekull kunne gi kobber, og i forbedret utgave som bronse.
Gruvedrift og mettallurgi ga metaller til våpen og redskap. Fyrsetting gjorde at fjellet sprakk og gruvesteinen kunne heises opp med paternosterverk. Kobber og gull smelter ved henholdsvis 1083 oC og 1064 oC, men jern smelter først ved 1539 oC og krever en masovn med blåsebelg. Blåsebelgen gir høyere temperatur, og fra seige jernklumper ble slagget fjernet med hammer. Jern smelter ikke over ild, men kan bli rødglødende og hamres og bearbeides til redskaper, og slik at det meste av slagget ble fjernet. Jern med høy karboninnhold smelter først, men høy karboninnhold gjør at jernet ikke kan smis. Råjern inneholder mer karbon enn støpejern. Det var handel med kobber og tinn, en forutsetning for å lage legering av bronse. Håndverkere og handelsmenn sammensluttet i laug hindret konkurranse utenfra. I Kina ble ulven temmet til jaktbruk, og kunnskaper om dette spredde seg vestover.
Bruk av ild ga mulighet for steking og koking som gjorde maten mer lettfordøyelig, og ga mindre giftstoffer fra plantekosten. Ild kunne brukes til å skremme ville dyr, og til rydding av dyrkningsjord. Det skjedde en utvikling fra samler- og jegersamfunn til land- og husdyrbruk. De første og eldste sivilisasjoner med økende befolkning ble raskt avhengig av jordbruk som ga stabil overføring av kunnskap. Utvikling av landbruk som har en 10.000 årig historie skjedde langs store elver som var viktige transportveier. Indus og Ganges i India, Nilen i Egypt, Yangze og den gule flod (Hwangho) i Kina og Eufrat og Tigris i Mesopotamia . Elvene ga næringsrikt slam og vann til irrigasjon i et tørt klima. Ørken kunne bli fruktbar hvis den fikk nok vann. Elveslettene ga muligheter for utvikling sivilisasjoner. Domestisering av kveg, gris, sau, geit ga tilgang på kjøtt og melkeprodukter, hunden ble brukt til jakt , og hesten, okse og kamel til transport eller trekkraft. Hesten ble i førstningen brukt til å ri, men første de siste 1000 år gjorde forbedret seletøy, hvor trekket ble flyttet fra nakken til sidene på dyret, at hesten mange steder etter hvert utkonkurrerte oksen som trekkdyr. Stigbøylen gjorde at hesten kunne brukes i krigføring. Husdyrhold kombinert med åkerbruk ga naturlig gjødsel. Kyrne kunne beite på jordene som var høstet. Selv om man ikke kjente til at erter og bønner kunne binde luftas nitrogen, så hadde erfaringskunnskap vist at jorden ble forbedret ved at erteplanter inngikk i vertsskifte. Jorden kunne også ligge brakk. I pottemakerverksteder med brennovn ble det laget leirkrukker, også med kunstneriske dekorasjoner. Det var fruktbarhets- og offerkulturer. Lur, harpe, trompeter og trommer kunne gi musikk ved seremoniene. Knust bark ble brukt til garving av lær.Loddrett vev hvor kjedetrådene henger rett ned fra rennebommen ble erstattet med horistontal vev. Vanndrevne sagbruk og kornmøller ble tatt i bruk fra 1200-tallet, med vannhjul med skovler og rennende vann som energikilde. Det ble bygget dammer for å kunne regulere vanntilførselen, og for å sikre høyt nok fall på vannet. I samme perioden kom det vindmøller i det flate landskapet i Europa. Vinden blåser fra forskjellig retning, og vindmøllene ble laget slik at de kunne dreie omkring en sentral akse. Kamakselen var en viktig oppfinnelse for fram- og tilbakedrift. Kamaksel ga løftekraft slik at vanndrevet knusing av stein ble mulig. Vann via vannhjul og vind via vindmøller kunne utføre det arbeid som tidligere ble gjort av dyr eller slaver. Det ble laget kunsthåndverk i elfenben, gull, sølv, jade, bronse og kobber, og tekstiler ble i vevstoler. Paleolittisk kunst (eldre steinalder) er kjent fra huler i Lascaux (Frankrike), Altamira (Spania) og Coa (Portugal).
Etter år 1000 økte befolkningen i byer som Venezia, Genova, Firenze og Paris, og markedsplassene blir viktig for handel i byene. Håndverkere ble sammensluttet i laug for å kunne beskytte sine interesser. Handel krevde mynt og penger. Klostre i byene ble lærdomssentre, og det ble behov for leger, apotekere, lærere og prester. Mekaniske nyvinninger gjorde det mulig å lage maskiner. Sol- og vannur ble etterfulgt av mekanisk ur med hjul og skiver som etterlignet solens gang. Kina var den delen av verden som var mest teknologisk utviklet med kunnskaper om papir, krutt, silke, kompass og metaller. Krutt og skyting av metallkuler gjorde at bymurer ikke lenger ga nok beskyttelse av innbyggerne. Gjennomsiktige stoffer førte fram til briller på 1200-tallet som gjorde at man kunne lese bøker selv om man var gammel.
Plantene er grunnlaget for vår sivilisasjon, og gir mat, husly, brensel, klær og medisiner. Livsnødvendig kunnskap om plantene har fulgt menneskets utvikling. Nomadene samlet planter der de fant dem. Feil ved identifisering av spiselige eller giftige planter kunne få fatale konsekvenser. I Mesopotamia var ettårige gras med spiselige frø forløperne for bygg og hvete, kornslag som sammen med rug og havre ble spredd fra Asia til Europa. Frø ble samlet og sådd ut igjen. Menneskene plukket ut planter som beholdt kornene i akset under modningen og som hadde de beste høytytende egenskapene og lot dem sette frø. Fra disse ble de beste valgt ut, og ble tilfeldig krysset med en annen god art. Dette ga litt større frukt, litt bedre smak, og gjennom århundrene ble de utvalgte sortene bedre og ga større avling. Kornet ble skjært med sigd og tresket med slåing av treskestav. Treskingen kunne også skje ved at dyr trampet på kornet for å skille agner og korn. Grus fra maling av kornet kunne gi stor slitasje på tennene. Maten ble lagret i spesielle kornkammere.
Kokosnøtter, taro og yamsrot ble spredd fra SØ-Asia til Afrika, og fra Latin-Amerika fikk Afrika kassava /maniok og søtpoteter. Bruken av mais, squash, bønner, peanøtter, poteter og tomater dyrket i åkerbruk på terasser spredde seg fra indianerne i Mellom-Amerika til andre deler av verden. Bønner var en viktig proteinkilde, og europeerne brakte med seg bønner fra den nye verden til den gamle verden og Europa. Soyabønner og appelsiner var arter som kom fra Kina. Kolumbus hadde med seg mais tilbake til Spania. Pizarro hadde tatt med potetplanten til Europa i ca. 1570. Den franske agronomen Antoine August Parmentier (1737-1813) arbeidet med å innføre potet som mat i øvre samfunnslag i Frankrike, etter å ha sittet som krigsfange i Tyskland etter 7-årskrigen. Potetprester i Norge var Peder Harboe Hertzberg (1728-1802) og Hans Carsten Atche (1708-1771). Araberne tok med seg ris til Europa, og risdyrkingen ble mest populær i S-Amerika. Dyrking av sukkerrør og bananer kjente man til i India, og banandyrkingen spredde seg til Afrika og Latin-Amerika. Aleksander den stores verdensrike, arabernes handelsreiser, og reisene til Columbus, Vasco da Gama, Cabral ga spredning av planter over det meste av verden. Omtrent alle matplantene vi benytter i dag, var også med i det opprinnelige landbruket, men som mindre høytytende sorter. Inntil det forrige århundre hadde man kornsorter som hadde lange stengler, og det meste av solenergien og biomassen gikk til strå (halm) og ikke korn. I områder med kald vinter krever husdyrbruk at man har vinterfór av gras.
Landbruket har en erfaringsmessig og praktisk styrke som hindrer det fra forfall gjennom skiftende historiske perioder. Matrikkel (l. matricula) var et register over landeiendommer som basis for innkreving av fiskalskatt til konge, adel eller kirke. Skatten kunne være i form av naturalier (species) som korn, smør eller fisk. Skyldmål var verdien av avkastningen av jorda. Hartkorn (likt og ulikt) ble brukt om hardt korn som bygg og rug innbetalt som skatt. Forpaktere måtte betale avgift til jordeier. I
Kina har det vært drevet landbruk i over 5000 år. Selv om historiefortellingene fra den tid er fragmentariske antar man at den kinesiske keiser Shen Nung, født 2737 år f. kr., oppfant en plog dratt av trekkdyr. Det var sermonier for såing og høsting av ris, hirse og sorghum (dhurra). Nung skrev en bok om bruk av medisinplanter, gjengitt i den kinesiske farmakopéen Pen-ts´ao, publisert i det 17-århundre i 40 bind. Kineserne kjente til bruken av opium fra opiumsvalmuen for å kurere smerte. Opiumskapsler finnes gjengitt på Sumeriske tegninger fra år 2500 f.kr. Efedrin ble brukt til å kurere astma. Marihuana fra hamp ble brukt til anestesi. Under Han dynastiet i Kina fra ca. 206 f.kr. - 220 e.kr. ble prydhager vanlig. Silkespinner som blir brukt til å lage natursilke kan ikke leve uten bladene fra morbærtreet, et tre som også gir spiselig frukt. Allerede 3000 f.kr. drev Sumererne jordbruk. En oversikt over urter brukt som medisiner finnes i Hammurabis skrifter, leirtavler laget av kongen av Babylon. Hammurabi (1730-1688 f.kr) bygget vanningsanlegg og vannkanaler til jordbruket i Babylonia. Vannet fra elvene ble ført i kanaler utover marker og åkerlapper. Ifølge legender var det dronning Semiramis som fikk anlagt hageterassene De hengende hager i Babylon. Papyrus Ebers fra Egypt 1500 f.kr., funnet av egyptologen Georg Ebers, inneholdt mange medisinoppskrifter basert på urter.I Egypt ble det dyrket primitive former av bygg og hvete allerede 5000 år f.kr. På den tiden var det grassletter og skog i N-Afrika. Flommen i Nilen steg tidlig i juli, og i oktober trakk den seg tilbake og etterlot seg næringsrikt slam. Diker og sluser holdt kontroll med vannet i vanningsgrøfter. Det skjedde forbedringer i landbruket. På tørr og lett jord var bare enkel overflatepløying med en lett plog nødvendig. På dyp og fuktig jord som er tung og vende var det nødvendig med større plog og mer trekkraft fra flere trekkdyr. Et hjul sørget for å holde dybden på plogskjæret. En tung plog er verre å snu, og jordene ble lengre. Pløying skjedde med okser i plogspann trekkdyr, vannbøffel ble brukt på rismarker i Asia. En type lett plog var en trestokk med håndtak, og med et plogskjær av et hardt tre f.eks. eik. Planter som ble dyrket var fiken, vindruer, dadler, oliven, sesam, erter, løk, salat, melon, agurk og lin. På greske amforaer fra 500 f.kr. kan vi se avbildninger av høsting av oliven. Jorden lå i hvile hvert annet år for å hindre utpining. Svedjebruk ved å svi av skog og vegetasjon blottla jord som det kunne dyrkes i.
I vår tid innen politikk og samfunnsliv har dårskap og narsissisme erstattet visdom og klokskap.
Litteratur
Harris, M.: Seed to Civilization: The Story of Man´s Food. Freeman 1973.
Wikipedia
Teksten er hentet fra Biologiens historie