Hjuldyr

Er delt i hode, kropp og fot som kan ha festeorganer. Fargeløse eller farget. Svømmende former er runde eller sekkformete, mens krypende former er avlange og fastsittende er vaseformet. Har et hjulorgan kalt corona (l. corona - krone) med flimmerhår ved munnen i hodeenden. Bevegelsen til flimmerhårene i to ciliebånd (trochus og cingulum) danner en corona som ser ut som et roterende hjul som trekker en spiral med vann inn i munnen. Resten av kroppen er rund eller tønneformet og ender ofte i en hale med en fot med 1-4 tær som fungerer som festeorgan med fotkjertler. Hos svømmende former er foten redusert. Huden dekket av kutikula (kitin) utskilt fra syncytial epidermis, ofte med sekundær lagdeling. Epidermis er uten cilier.  Har en indre fiberlag kalt lorica (kitinholdig fortykket kutikula) som kan danne et hvilestadium tilpasset uttørking. Har subepidermale ring- og lengdemuskler. Nervesystemet har flere lengdestrenger. Rotatorier har fullstendig fordøyelseskanal, svelget (mastax, gr. mastax - kjeve) har ektodermal tyggemage med harde kitinholdige kjever kalt trofi (gr. trophe - ernæring). Spiser protozooer og små metazooer. Hjuldyr har komplett fordøyelsessystem med ekstracellulær fordøyelse via enzymer i spytt og fordøyelseskjertler, hvor absorbsjon skjer i magen. Ekskresjonssystem med flammeceller som hos flatormer i protonefridier som fjerner vann og skiller ut avfall. Kloakken er dorsalt plassert.  Har tolappet hjerne med nerver til sanseorganer i øyeflekk, papiller og antenner. Hjuldyr er særkjønnete (dioike) og hannen er vanligvis mindre enn hunnen. Heterogoni. Kan formere seg ved partogenese hvor ubefruktede egg utvikler seg til hunner. Under ugjestmilde ytre betingelser skjer det seksuell reproduksjon. Hannen produserer sperm som befrukter eggene som utvikler seg til hvilezygoter som tåler uttørking. Noen arter har bare hunner som formeres ved partenogenese. Hos andre er det to typer egg utviklet ved partenogenese hvor den ene typen utvikles til hunner og de andre til reduserte hanner. Arter i klassene Bdelloidea og Monogononta har kombinerte eggstokker (ovarier) og eggeplommekjertler kalt germovitellaria (l. germen - kim, knopp; vitellus - plomme hvor plommen ledes gjennom cytoplasmabroer til eggene. Eggledere fører fram til en kloakk. Voksne dyr består av et fast bestemt antall celler, og det skjer ingen celledelinger (mitoser) etter embryoutviklingen. Hjuldyr har ikke evne til regenerering. Hydractina senta.

Klasse Bdelloidea (gr. bdella - blodsuger, igle; eidos - form)