Fraksjonering av humus skjer ved oppløsning i lut (NaOH) og pyrofosfat (Na4P2O7). Det som ikke løser seg i natrium (Na+), via den chelaterende virkning av pyrofosfat, og lut kalles humin. Det som løses og deretter utfelles ved sur pH kalles humussyrer. Det som løses kalles fulvinsyrer (benzen karboksylsyrer og fenolsyrer). Fulvinsyrer i B-laget i et jordprofil (podsolprofil) er vasket ut av jorda ovenfor.
Brunfarget vann fra utvasking av humus i elven Lomma i Bærum.
Den brune fargen på humus har flere årsaker:
1) Fenoler som f.eks. catechol reagerer med aminosyrer og gir brunfargede stoffer.
2) Sukker som reagerer med aminosyrer.
3) Kinoner som binder seg til peptider og gir høymolekylære brune forbindelser og det samme gjelder polyfenoler.
Økende mengde oppløst organisk stoff (DOC) i ferskvann gir gulbrunfarging av vannet, noe som påvirker lysforhold i vannet, mulige effekter via fotosensitisering, som til sammen kan endre de trofiske forholdene i vannet. Generelt har dystrofe sjøer og tjern lav pH og høyt innhold av humusstoffer, og jern-humuskomplekser.
I barskog med lyng dannes det tungt nedbrytbart strøfall som gir et tykt øverste lag med humus.