Vannet følger vedvevet (xylemt) pelerota oppover og ut gjennom siderøttene nær jordoverflaten og ut i jden tørre jorda i stedet for å bli fraktet opp i plantene, noe som skjer på dagtid. Vannet beveger seg fra våt til tørr jord på samme måte som vann forflytter seg ved transpirasjon fra våt jord til tørr luft. Vanntransporten kan skje i alle retninger avhengig av retningen på vannpotensialgradienten i jorda. Hydarulisk løft av vann fra dypere fuktige lag til tørr jord ved jordoverflaten, eller «invers hydraulisk løft» ved flom hvor i røttene kan frakte vann fra våt overflatejord til tørr dypjord, i tillegg til gravitasjonsvann.
Hydraulisk refordeling kan forklares av de samme prinsippene som i adhesjons-kohesjon-tensjonshypotesen for vanntransport. Vannet gølger en vannpotensialgradient i jorda, fra mer positivt vannpotensial (Ψ) i fuktig jord til et sterkt negativt vannpotensial i tørr jord. I tørre områder lukkes spalteåpningene i bladene om natten, fuktigheten i lufta omkring plantene synker og den vanlige transpirasjonen gjennom bladene stopper opp. Det lave vannpotensialet i tørr jord kan også forklares som et matrikspotensial på samme måte som tørre frø tiltrekker seg vann. ra våt til tørr jord, slippes ut av røttene ved jordoverflaten skjer om natten ved lav eller ingen transpirasjon fra bladene og lukkete stomata. Vannet følger nå gradienten i vannpotensial, fra dyp fuktig jord, gjennom rotsystemet og ut gjennom siderøttene ut i den tørre jorda omkring røttene som har mest negative vannpotensialet. Vannmengden som flyttes ved hydratulisk løft tilsvarer en nedbør tilsvarende 0.04 – 1 mm H2O (1 mm nedbør= 1 liter vann per kvadratmeter). Om daget starter plantene vanlig transpirasjon gjennom bladene, men har nå fått en ekstra vannmengde disponibel slik at den unngår å nå permanent visningspunkt. Hydraulisk refordeling av vann har økologisk betydning i tørkeperioder.
Litteratur
Hafner BD, Tomasella M, Häberle K-H, Goebel M, Matyssek R & Grams TEE: Hydraulic redistribution under moderate drought among English oak, European beech and Norway spruce determined by deuterium isotope labeling in a split-root experiment Tree Physiology 37 (7) (2017)950–960, doi.org/10.1093/treephys/tpx050
Wikipedia