Organismer som lever i vann utsettes for et hydrostatisk trykk p ved dybde h, uttrykt som kraft per arealenhet, og som skyldes vekten av væskesøylen over dem. Tettheten til vann, δ ≈ 1000 kg m-3, og tyngdens aksellerasjon g= 9.8 m s-2.
Hvis vi har en kubisk vannsøyle med areal A og høyde h, så blir volumet
\(V=A \cdot h\)
Vekten av denne vannsøylen blir:
\(V \delta g=Ah \delta g\)
Trykket p ved dybde h blir (1 N=1 kgm s-2)
\(p= \delta gh=9800 h\frac{N}{m^2}\)
Ved en bestemt dybde blir trykket like stort i alle retninger, og trykket øker med ca. 1 atmosfære for hver 10. meter (Pascals lov). Ved 10 meters dybde er det hydrostatiske trykket ca. 2 atmosfærers trykk (lufttrykket + 1 atmosfære (10m)), man må huske å legge til lufttrykket 1 bar. Hval kan dykke opptil 500 m i jakt på blekksprut. Sjøfugl kan i kombinasjonen stup og bruk av vinger dykke ned til 100 m, altså utsettes for 11 atmosfærers trykk. Livet ved hydrotermiske ventiler utsettes for så høyt trykk at ikke vann vil koke. Man har oppdaget av det finnes liv på bunnen av havet på alle havdyp, og for de dypeste utsettes for enorme trykk som de er adaptert til. Jfr. dykkersyke og oppløseligheter av gasser i blod.
Jfr. atmosfæretrykk som er trykket av en luftsøyle fra jordoverflaten til toppen av atmosfæren