Ion

Ion (gr. ienai - gå) - fl.t. ioner. Molekyl eller atom som har en elektrisk ladning ved å avgi eller motta ett eller flere elektroner, og har derfor enten netto negativ ladning (anion) eller positiv ladning (kation). Antall ladninger som et ion har kalles valensen til ionet og angis ofte med symbolet z.

Ioner kan være enkle som f.eks. ferrijern (Fe³⁺) eller sammensatte. Av sammensatte ioner finnes det to hovedtyper. Den ene typen består av et sentralatom f.eks. nitrogen, svovel eller fosfor omgitt av hydrogen og/eller oksygenatomer f.eks. ammonium ( NH₄⁺). Den andre typen ioner kalt kompleksioner består av et bestemt antall ioner eller nøytrale molekyler (ligander) bundet til et metallion f.eks. Fe(CN)₆^{4 -}. Vannmolekyler kan også opptre som ligander. f.eks. Al(H₂O)₆³⁺.

Koordinasjonstallet, vanligvis 2,4 eller 6, angir antallet ligander. Grunnstoffene mister lettest elektroner som er løsest bundet f.eks. s elektroner fra innskuddsgrunnstoffene. Ioner har vanligvis elektroner i edelgasskonfigurasjon eller 18 elektroner ytterst.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:27 - Sist endret 2. mai 2021 15:32