Jordbær

Jordbær i jordbærslekten Fragaria, rosefamilien (Rosaceae), orden Rosales, klad Rosider er flerårige urter som vokser i temperert klima. Bladene er trekoblet med hår på undersiden og vokser i rosett. Hvitfargete femtalls-blomster, med begerblad og ytterbeger. Selvpollinering men krysspollinering gir større bær.  Vegetativ formering via utløpere. Jordbær er i botanisk forstand en såkalt falsk frukt (hjelpefrukt) hvor blomsterbunnen sveller opp og blir saftig og velsmakende, med små nøttfrukter (akener) på utsiden av bæret.

Haploid kromosomtall n=7, diploide (2n=14 kromosomer).  men mange er polyploide (tetrapoloide 4n=28), heksaploide (6n=42) eller  oktoploide (8n=56). Domestisert allo-oktoploid  Fragaria x ananassa   HAR åtte sett kromosomer, dvs 2n=7x8= 56 (fire A-type genomer har sin opprinnelse fradiploid Fragaria vesca og fire B-type kromosomer) er  dyrket hagejordbær fra kryssing og hybridisering  i Frankrike i det18. århundre  fra vill oktoploid virginiajordbær (Fragaria virginiana)  som vokser vilt i Nord-Amerika og Sør-Amerikansk Fragaria chloensis.

Hagejordbær

Hagejordbær (Fragaria x ananassa) er oktoploid med mange kultivarer og hybrider.  Jordbær formeres seksuelt fra frø og aseksuelt fra utløpere

Jordbær

Markjordbær

Markjordbær blomst

Markjordbær (Fragaria vesca) blomst.

Markjordbær blomst

Markjordbær (Fragaria vesca) blomst.

Markjordbær

Markjordbær (Fragaria vesca) har meget rik aroma og smak.

Andre arter: Nakkebær (Fragaria viridis), virginiajordbær (Fragaria virginiana), moskusjordbær (Fragaria moschata), chilejordbær (Fragaria chiloensis).

Soppangrep jordbær

I kommersiell dyrking av hagejordbær blir det brukt mye sprøyting for å hindre vekst av råtesopp.

Jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae)  er en patogen sekksporesopp (Ascomyccota), underrekken Pezizomycotina , som gir flekker på bladene i form av rødbrun ring som omgir et hvitfarget indreområde. Har imperfekt stadium Ramularia tulasnei. Spres med konidiesporer fra konidier som vokser ut fra spalteåpninger i sentrum i flekkene på bladoverflatens over og underside. Overvintrer som mycel på bladene eller i sklerotier.

Rød marg (Phytophthora fragariae var fragariae) er en sekksporesopp (Ascoomycet) som lever i jord og gir råte i rotspisser og i tverrsnitt av røta er det en ring med rød farge.  

Gråskimmelsopp (Botrytis cinerea), med teleomorf Botryotinia fuckeliana,  gir bløtråte på frukt til flere enn 200 plantearter blant annet jordbær og vindruer (edelråte) som dekker fruktoverflaten med et fluffy mycel som lager store mengder aseksuelle sporer. Gar pseudothecier med sporer på undersiden av bladene, bladstilk, bærstilk og bær.Sporene lander på planteoverflater hvor de spirer og danner et apressorium. Gråskimmel produserer mange lavmolekylære metabolitter og er en stor skadegjører.  

Mitteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 19. jan. 2022 11:26 - Sist endret 27. juni 2023 10:33