Beinutvekst på brystbeinet hos fugl, brystkam, brukt til feste av brystmuskelene.
Langsgående beinkam på en knokkel. Beinkam på pubisbeinet (os pubis)
Kam på ryggen av amfibier (e.g. salamander), krypdyr eller dinosaurer. Kammen kan gi beskyttelse mot predatorer.
Gjellekam hos fisk med gjelleblad i rekke på en gjellebue.
Kam som danner en kjøttaktig takkete og bølget rødfarget hudfold på hodet hos hønsefugl. En mindre hønekam hos høner og en større hanekam hos haner. Utviklingen ha kammen hos hønsefugl er styrt av fire alleler som gir fenotypeneene: enkel (rrpp), rose (RRpp), ert (rrPR) og hvalnøtt (RRPP).
Fjærekrone på hodet til fugl.
Nevralkam bestående av en midlertidig gruppe celler på hver side av nevralrøret under embryoutviklingen hos virveldyr.
Kam med nesleceller hos ribbemaneter.
En blodrik kam (pecten, l. pecten - kam) på bakveggen i øyet hos fugl. Kam på indre overflaten av retina hos krypdyr.
Striga (l. striga – kam) et bånd med stive opprette børster, hår eller cilier. Jfr. børste brukt til å strigle en hest. Strigilis brukt til å rense antenner hos insekter. Kobling mellom den flerleddete fot (tarsus) og legg (tibia) på første bein hos bier
En kam på noen typer frø.
Ktenidium er (gr. kteis – kam) / ctenidium det kamlignende respirasjonsapparatet hos mollusker. Ctenidium brukt om en kamformet rad med pigger på insekter.
Ctenoforal (gr. kteis – kam; pherein – bære), ktenoforal, om kamformete plater brukt til svømming
Ktenøs (gr- kteis – kam) - kamlignende.
En fjellkam eller åskam dannet fra en forhøyning i terrenget. Solen stikker opp over åskammen eller går ned bak åskammen.
Svinekam eller oksekam fra den nedre del av ryggen på et slakt brukt til matlaging.
Kam med tenner brukt til å gre hår eller til å rense ullfiber eller fjerne stry fra linfiber i produksjon av ulltråd eller lintråd. De første kammene brukt til å gre håret hos mennesker ble laget av bein.
Maskinkam med tenner i metall til å gripe og holde fast i noe annet. Utvekst på en aksling, kamaksel.