Smalsoldogg (Drosera longiflora) er en av flere arter soldogg som vokser på næringsfattig bløt myr eller langs torvkanten ved småtjern. Slekten Drosera inneholder ca. 160 arter med en klebefelle. Insekter og andre smådyr blir lokket av fargen og de glinsende dråpene på tentakler. Dråpene er imidlertid klebrige. Bevegelsen fra de fangete småkrypene gir thigmotropisme, flere tentakler bøyer seg mot insektet og bladet ruller seg sammen. Enzymet kitinase bryter ned eksoskjelettet hos insekter, proteaser bryter ned proteiner og sure fosfataser frigir fosfat. Det kan også finnes cellulase som bryter ned planterester som fester seg i fangstfellene.
Sarracenia
Slekten Sarracenia i familien Sarraceniaceae vokser på fuktige myrområder hvor bladene i rosett er utviklet og spesialisert som kremmerhusformete mørkerøde til grønne fangstblader. De traktformete bladene har øverst en kjøl som virker som et lokk over trakten. På innerveggen av trakten er det nektarier som sammen med fargen lokker til seg insekter. En del av innertrakten har glatt glivegg dekket med voks som gjør at insekter kan falle ned i en væske i bunnen av trakten. Sarracenia purpureae fra N-Amerika.
 |
 |
|---|
Sarracenia
Nepenthes
Slekten Nepenthes i kannebærerfamilien (Nepenthaceae), med ca. 90 arter, vokser i SØ-Asia, Malaysia, Indonesia, NØ-Australia og Madagaskar. Bladet har i enden fra midtnerven utformet en krukke med et lokk som virker som tak. Den rødbrune fargen samt nektarier lokker til seg insekter, som når de kommer over i en glidesone faller ned i kannen, blir oppløst og blir benyttet av planten som nitrogenkilde. Glidesonen skyldes en epikutikulær voks som har liten friksjon. I tillegg til proteaser som finnes hos alle kjøttspisende planter så inneholder slekten nepenthesiner som er en type aspartat proteaser, men som er forskjellig fra pepsin som er en aspartat protease i fordøyelsessystemet hos vertebrater.
Kannebærer (Nepenthes sp.) med blad utviklet som fangstfeller. Det samler seg en væske i kannen kalt fytotelma.
Kannebærer (Nepenthes sp.) med blad utviklet som fangstfeller. Viser hvilket evolusjonært seleksjonspress mangel på nitrogen er.
Blærerot
Blærerot (Utricularia sp) i blærerotfamilien (Lentibulariaceae) er planter, ca. 250 arter i ferskvann med tynne findelte blad og fangstblærer i form av en sugefelle. I tropene kan de også finnes som epifytter og med vanlige landformer på fuktig jord. Smådyr som kommer i kontakt med hår på utsiden av fangstblæren gir åpning av et lokk, og undertrykket suger byttet inn i blæren. Blærerot overvintrer som vinterknopper (turioner, hibernakler).
Tettegras
Tettegras (Pinguicula sp.) med ca. 80 arter vokser på fuktig nitrogenfattig mark og har en klebefelle. Vanlig tettegras (Pinguicula vulgaris) har en rosett med gulgrønne blad med slimutskillende kjertler og helrandet innrullet kant, samt fiolette blomster. Blir brukt til å lage tettemjølk (tjukkmjølk fra Rørosmeieriet). Fjelltettegras (Pinguicula alpina L.). Dvergtettegras (Pinguicula villosa L.).
Venus fluefanger
Venus fluefanger (Dionaea muscipula) har flate blad med spisser langs kanten, og som lukker seg sammen hvis insekter kommer i kontakt med to eller flere berøringsfølsomme hår på bladoverflaten. Venus fluefanger har den raskeste bevegelsen i planteriket. Mekanisk stimulering av hårene gir et aksjonspotensial som lukker fellen.
Venus fluefanger (Dionaea muscipula)
Venus fluefanger (Dionaea muscipula). Det er først når et insekt har kommet i kontakt med alle tre hårene (trikomene) at fellen klapper sammen, og som skyldes et aksjonspotensial.
Enzymatisk og bakteriell nedbrytning
Mange enzymer blir skilt ut fra de karnivore plantene og deltar i nedbrytning av de dyrene som har blitt fanget: nuklease, fosfatase, fosfolipase, glukanase, kitinase, flere cystein proteaser, aspartat protease og serin karboksypeptidase. I denne enzymblandingen og fordøyelesvæsken kan det være bakterier og bakteriesamfunn som deltar i nedbrytningen og danner komplekse næringsnett. Flere av nebrytningsenzymene hører med de patogeneserelaterte proteiner (PR-proteiner), noe som indikerer fordøyelse av dyr som et evolusjonært biprodukt av forsvarssystemet hos planter, tilpasset økosystemer med lite nitrogen og fosfor. Bevegelseshormonet 12-oksofytodiensyre, et forkomponent til jasmonat gir økt sekresjon av fordøyelsesenzymer.
Nepenthesiner er aspartat endopeptidaser som deltar i nedbrytning av protein. Nepenthesiner hører med til MEROPS underfamilie A1B, til forskjell fra pepsin (MEROPS underfamilie A1A). Proteasene fra karnivore planter kan bli brukt til mørning av kjøtt, på lignende måte som papain fra papaya eller bromelain fra ananas.
Andre slekter med kjøttspisende planter er Aldrovanda, Heliamphora, Darlingtonia, Rorridula, Genlisea, Philcoxia og Byblis.