Kationsyklus

Kationene kalium (K⁺), magnesium (Mg²⁺) og kalsium (Ca²⁺) kommer vesentlig fra kjemisk forvitring av mineraler, og tas opp av røttene i planter. Kationene akkumuleres i organisk materiale og frigis ved nedbrytning og utvasking. Kationene kan transporteres sammen med organiske syrer i form av oppløst organisk karbon. Kationer kan lekke ned til grunnvannet og på denne måten bli forflyttet til andre økosystemer. Protoner (H⁺) kan vaske ut kationer fra jorda og gi forsuring. Erosjon og sandflukt kan gi forflytninger av kationer. Kationsyklus er ikke et lukket kretsløp i naturlige økosystemer.  Jern, kobber og de andre transisjonsmetallene skiller seg fra de andre kationene ved at de deltar i redoksreaksjoner. Jern finnes som toverdig jern (Fe²⁺) i anaerob form og treverdig jern (Fe³⁺) i oksydert form. Det lave oppløselighetsproduktet for treverdig jern gjør at alle organismer i en oksygenatmosfære får vanskeligheter med å ta opp jern. For å lette opptaket av jern benyttes organiske molekyler som jernbærere (sideroforer), ofte peptider med hydroksamatgrupper, og jern kan kompleksbindes til organiske syrer. Jernopptaket går lettere i surt miljø, sammenlignet med basisk. For mye kalk i jorda kan gi jernklorose som skyldes lavt opptak av jern. Jern deltar i dannelse av radikaler. Under anaerobe forhold kan jernkonsentrasjonen bli for høy og gi jerntoksisitet.

Tilbake til hovedside