Enfrøbladete og ekte tofrøbladete planter utvikler røtter på forskjellig vis, men begge har kimrot, adventivrøtter og siderøtter. Kimrota (frørota) er den første rota som vokser ut av et spirende frø, og den har embryonal opprinnelse fra embryo. Hos tofrøbladete planter utvikler kimrota seg videre til en primærrot formet som en pelerot. Hos enfrøbladete vokser det ut seminalrøtter ved siden av kimrota, erstatter kimrota og utvikler seg til en knipperot. Seminalrøttene er også embryonale. Adventivrøtter er røtter som vokser ut fra andre deler av planta enn røtter, for eksempel stengelen. Seminalrøtter er adventivrøtter som vokser ut fra skutellumnodiet. Siderøtter (lateralrøtter) som utvikles fra pericykel primærrota kalles første ordens siderøtter. Siderøtter som dannes fra første ordens siderøtter kalles andre ordens siderøtter osv.
Adventivrøtter som vokser ut fra et stengelnodium hos gras kalles kronerøtter, de har nodial opprinnelse, og disse kan overta for knipperøttene.
Hos mais vokser det også ut adventivrøtter fra et nodium over jorda, og disse røttene virker som støtterøtter. Ved flom og oversvømt jord kan det nederst fra stengelen vokse ut flominduserte adventivrøtter. Rotsystemets form og tredimensjonale struktur er tilpasset optimalt vann- og mineralopptak. Rotstrukturen endrer seg ved mangel på vann eller mineralnæring som nitrogen eller fosfor.
Primærrøtter blir dannet fra et rotapikalt meristem, og spissen av rota er dekket av en rothette med kolumella. Kortikale endodermale initialceller er en ring med celler som ligger rundt det rolige senter i meristemet og som gir opphav til rotbark (cortex) og endodermis.