Kjeveløse fisk omfatter åleformete slimåler og niøyer med munn uten kjever i form av sugemunn med horntenner. Gjelleåpningene er poreformete. Slimålene har mer primitive karaktertrekk enn niøyer. Kjeveløse fisker danner de eldste kjente fiskefossiler. Noen eksisterte i Kambrium, men de fleste daterer seg til Ordovicium og Silur for mellom 400-500 millioner år siden.Underklassene Conodonta, Cephalaspidomorpha, Pteraspidomorpha, Myxinoidea (slimål) og Petromyzontia (niøyer) ,
Klasse Panserrundmunner (Ostracodermi)
(gr. ostrakon - skjell; derma - hud; eng. ostracoderms)
Panserrundmunner levde i Silur og Devon. Manglet kjever og finner, og hadde et uparret luktorgan. Velutviklet hudskjelett i form av et panser av tykke beinplater som dekket hodet, og kropp og hale var også dekket av beinplater. Eksempler på panserrundmunner var osteostrakaner (Cephalaspidiformi), heterostrakaner (Pteraspidiformi) og anapsider.
Klasse Rundmunner (Cyclostomata)
(gr. kyklos - sirkel; stoma - munn)
Underklasse Slimål (Myxinoidea) (gr. myxa - slim; eng. hagfishes)
Det er kjent ca. 40 arter. Slimål har fra 5-16 par gjeller med et varierende antall gjelleåpninger. Slimål (Myxine glutinosa) er åleformete marine kjeveløse rundmunner uten synlig øyne, men med lysfølsomme flekker i huden. Enkle gjellesekker hos Myxine er dekket av en hudfold. Vann inn gjennom nesegangen og ut gjennom ett par gjelleåpningene på buksiden. Har ingen ryggfinne eller parvise vedheng, men har halefinne som går opp på ryggsiden. Kroppen støttet av bruskskjelett og velutviklet ryggstreng (notokord) som varer hele livet. Har naken glatt hud uten skjell, men med slimkjertler langs siden med porer til utsiden. Meget stor slimproduksjon som kan brukes som beskyttelse og forsvar mot å bli spist. Når slimet kommer i kontakt med sjøvann blir slimålen så glatt at det er vanskelig å holde på den. Det er 4 føletråder ved munnen og 4 ved neseåpningen. Slimål har god luktesans som leder den fram til bytte. Slimåler lever på døde dyr og døende fisk, og borer seg inn i kjøttet vha. to rader med tenner. Kan lage knute på kroppen. Kan være et problem ved fiske på garn og line. I munnen er det en horntann oppe og to nede. Tennene arbeider skiftvis. Myxine har flerlaget epidermis. Mangler virvler , men notochord er varig og har tykkere bindevevshinne enn hos lansettfisken. Fordøyelsessystemet er uten magesekk, men med lang foldet tarm (endodermal). Slimål har tolappet lever med galleblære. Bukspyttkjertelen er mikroskopisk hos Myxine, men stor hos andre kjeveløse. De har lang primitiv mesonefrisk nyre. Kroppsvæsken er i osmotisk likevekt med sjøvannet, på samme måte som hos invertebrater. I hjertet fører to kammer forover til gjellene. Blod fra venesiden går inn i blodåresekken (sinus venosus), en sekk som forsvinner i videreutviklingen av dyreriket. Blodet går videre fra sinus venosus til forkammer og videre til hjertekammer. Hjertet er omgitt av perikaridum (hjertesekk). Har vanlig vertebrat blodkarsystem, men Myxine har ikke helt lukket blodkarsystem. Det er lavt trykk på venesiden og har da tre hjelpehjerter (aksessorisk hjerter). Det er ingen nerver som regulerer hjertetakten. Dorsal nervestreng har differensiert hjerne uten lillehjerne (cerebellum: Har 10 par kraniale nerver, og dorsal og ventral nerverot er forent. Det er atskilte kjønn med ytre befruktning. Egg har stor eggeplomme. Har ikke larvestadium. Slimål er hermafrodittiske og protandriske.
Familien Slimål (Myxinidae)
Slimål (Myxine glutinosa). I Stillehavet lever Eptatretus stouti. Andre slekter: Bdellostoma.
Underklasse Niøyer (Petromyzontia/Cephalaspidomorphi) (gr. petros - stein; myzon - suging; kephale - hode; aspidos - skjold; morphe - form eng. lampreys)
Niøyer er åleformete og har på ventralsiden en sirkelformet munn uten kjever. Niøyer lever som parasitter på fisk. I munnhulen hos voksne finnes en tannskrive med keratiniserte horntenner. De har raspetunge, og virker deretter som stempel som gir vakuum i munnen som brukes til å suge niøye fast til levende fisk som de suger blod ut av. Det sprøytes inn antikoaguleringsmiddel for å hindre blodet å koagulere. Kan bite seg fast i stein for å holde seg fast i vann med sterk strøm, derav navnet. Sylinderformet notochord med to bruskstykker for hvert muskelsegment, og med ryggmarg på dorsalsiden. Mangler parvise bryst- og bukfinner, men har 1-2 mediane finner og en halefinne. Naken slimet hud. Høyt utviklet gjelleapparat, og på hver side av svelget (gjelletarmen) er det gjellekammere med flere åpninger ut, 7 gjellespalter på hver side. Når de svømmer kommer vann igjennom munnen. Når de er fastsugd kommer vannet ut og inn gjennom de ytre gjelleåpninger. Kraniet er av brusk. En neseåpning inn til en nesesekk som går inn under hjernen. Nesegangen ender blindt og er ikke forbundet med munnen. På ryggsiden av nesesekken er et et uparret luktorgan. Labyrintorgan med to bueganer. På hodet hos voksne er det ett par synlige velutviklete øyne. Blodkarsystemet har hjerte med sinus venosus, atrium, ventrikkel og aortabuer i gjelleregionen. Har dorsal nervestreng med hjerne som har en liten cerebellum. Ti kranialnerver og dorsal og ventral nerverøtter er atskilt. Fordøyelsesystemet mangler magesekk, og tynntarmen har en spiralfold. Ionesammensetningen av kroppsvæsken kan reguleres. Sekresjon ved opistonefriske nyrer (gr. opisthe -bak; nephros - nyre). Havniøye (Petromyzon marinus) har maxillarskivens to tenner tett sammen, rekker med horntenner. Elveniøye (Lampetra fluviatilis) har maxillarskive med 2 tenner med tydelig mellomrom og deles i to former: Elveniøye hvor ryggfinnene er tydelig atskilt, og har svarte prikker under buken. Få tenner. Bekkeniøye har ryggfinner som berører hverandre. Havniøye og elveniøye er anadrome (gr. ana - opp; dramein - løpe) og gyter i ferskvann. Havniøye suger seg fast på laks, mens elveniøye går selv opp i elver om høsten. Bekkeniøye er stasjonær. Hannen kan bygge en gytegrop ved å flytte på stein og grus. Klebrige egg blir dekket av sand. Hos elveniøye suger hunnfisken seg fast til en stein med hannen på ryggen. Det legges rogn som befruktes med hannens sperm. De voksne dør etter gyting. Eggene klekkes etter ca. 2 uker og utvikles via en ammocoetlarve (gr. ammos - sand; koite - seng), helt forskjellig fra mordyret, som gjennomgår metamorfose til voksne. Ammocoetlarven kan i det ytre minne om en lansettfisk, men skiller seg fra disse på en rekke områder. Ammocoetlarven har: 3-delt hjerne (for-, midt- og bakhjerne); hjerte med to kammer (atrium og ventrikkel); fører ikke mat inn i munnen vha. cilier, men bruker muskler; ekte lever med galleblære. Hesteskoformet munn som en spade, blind, lever ca. 5 år i mudderet og gjennomgår metamorfose. De små lever av smådyr, og de voksne er parasitter.
Familien Niøyer (Petromyzontidae)
Arktisk niøye (Lethenteron japonicum). Bekkeniøye (Lampetra planeri). Elveniøye (Lampetra fluviatilis). Havniøye (Petromyzon marinus). Ichthyomyzon.
Teksten er hentet fra Deuterostomia