Kli

Kli (bran) fra korn består av den indre delen frøskallet, embryo (kimen) og aleuronlaget og inneholder således de mest næringsmessige gunstige delene av kornet som kostfiber fra celleveggene (cellulose, hemicellulose, ferulinsyre), protein, fett og vitaminer (thiamin, niacin, riboflavin, alfa-tokoferol (vitamin E) og mineraler lagret i fytat. Kli fjernes fra kornet før mølling og maling av endospermen (kjernen, frøhviten) til hvitt mel (siktet mel). I fullkornmel (sammalt mel) blir alle delene av kornet malt opp til mel, både endospermen og de delene som inngår i kli. Sammalt mel får derved et bedre næringsinnhold enn siktet mel som består vesentlig av stivelse. 

Helkorn er korn som er grovknust. Kli har høyt fettinnhold som kan harskne under langtidslagring.

Kli blir laget fra havre (havrekli, Avena sativa)), hvete (hvetekli, Triticum aestivum). Hvetekim består av kimen (planteembryo), det unge anlegget til førplante og blir fjernet fra hvetekornet ved formaling før det resten blir malt opp til siktet hvetemel.  De andre kornlagene bygg (Hordeum vulgare), ris (Oryza sativa), mais (Zea mays), durra (Sorghum bicolor) og hirse (millet). Det er mange forskjellige arter som kalles millet: Setaria italica – revehalemillet; Pennisetum glaucum – perlemillet, Panicum miliaceum – prosomillet; Eleucine coracana – fingermillet, Eragrosis teff - teff; Coix lacryma-jobi – Jobs tårer, men også andre slekter som Echinochloa; DigitariaPaspaium og Urochloa.

Korn er en skallfrukt, karyopse, hvor frøveggen har vokst sammen med fruktveggen (perikarpen).  Hos de første domestiserte hvetesortene som emmer, einkorn og spelt (Triticum spelta) er de ytre skallaktige bladene (braktene) i grasblomsten dannet fra inneragner (palea og lemma) og ytteragner (1. glume – nedre ytteragne, 2. glume – øvre ytteragne) hardt festet til det indre delene av kornet. Hos moderne hvetesorter løsner dette skjellaktige laget lett under treskingen som agner (chaff, hull).  Brun ris blir hvit ris ved polering, polert ris, hvor agnene fjernes fra kornet.

Tilbake til hovedside

Publisert 5. des. 2014 08:22 - Sist endret 14. jan. 2022 13:02