Krtisol gir tilbakevirkning via celler i hippokampus. Reseptorer for glukokortikoider finnes i alle cellevev i alle organsystemer i kroppen:Nerve-, immun-, hjertekar-, lungerespirasjons-, reproduksjons-, muskelskjelett- og integumentsystemet Integumenten omfatter huden med epidermis, dermis, hypodermis inkludert kjertler og kroppshår .
Kortisol påvirker immunapparatet og virker betennelsesdempende ved å hemme produksjonen av antistoffer i B-celler, gi celledød (apoptose) i proinflammatoriske T-celler, samt minske forflytning av neøytrofile granulocycyetter som deltar i betennelser.
Mengden kortisol er styrt av en signalveien hypotalamus → hypofyse → binyrer. Kortikotropinfrigivende hormon (CRH) blir frigitt fra paraventrikulær nukleus i hypotalamus (endokrinologi). Signalet går videre til hypofyseforlappen som frigir adrenokortikotropt hormon (ACRH) til blodstrømmen som virker på kortisolproduksjonen binyrebarken i en negativ tilbakekoblingsløkke. Hypotalamus, hypofyse og binyrer styrer også cirkadiske rytmer som gjør at konsentrasjonen av kortisol i blodserumet er høyeste og morgen og lavst om kvelden.
Kortisol er et glukokortikoid laget i laget zona fascidulata i binyrebarken (adrenal cortex). Adrenokortikotropt hormon (ACTH) også / kortikotropin frigitt fra hypofyseforlappen øker mengden LDL-reseptorer som gir økt aktivitet til enzymet kolesterol desmolase, et sidekjedespaltende cytokrom P450 enzym som katalyserer omdanning av kolesterol til pregnenolon får binyrebarken til å produsere kortikosteroidhormoner f.eks. kortisol. Kortisol virker som en primær budbringer, og siden den er fettløselig kan kortisol passere cellemembran og binde seg til reseptorer i cytosol. I fravær av kortisol bindes glukokortikoidreseptoren til chaperonet og varmesjokkproteinet Hsp90. Ved binding til kortisol dissosieres Hsp90-reseptor og deretter fraktes kortisol-reseptorkonplekset inn i cellekjernen og påvirke transkripsjon.
Glukosekonsentrasjonen har en nøkkelrolle i systemiske signalveier og kortisol gir via katabolisme økt mengde glukose til hjernen ved å aktivere glukoneogenese med reversering av glykolysen. Kortisol gir redusert frigivelse av insulin og økt mengde utskilt glukagon som starter nedbrytning av glykogen i muskler og lever og frigir glukose. Glukagon er et peptidhormon laget i alfacellene gir økt glykogenolyse (glykogenspalting) i lever, økt ketogenese (lager katonlegemer) og minsket lipogenese (fettsyntese). Glukose kan også bli laget fra laktat, glycerol-3-fosfat fra fettnedbrytning , samt fra glukogene aminosyrer (glutamat, aspartat, glutamin, serin, glycin, arginin, valin, og metionin). Kortisol øker lipolyse og frigir glycerol og fettsyrer fra fett. Fettsyrene omsatt i beta-oksidasjon til acetyl-koenzym A som går inn i energimetabolismen.
Hvis kortisolkonsentrasjonen ikke synker grunnet kontinuerlig stresstilstand kan dette spesielt hos eldre gi problemer med fordøyelse, hjerte og immunsystem.
Predniso/prednisolon er er et syntetisk betennelsesdempende glukokortikoid og legemiddel anvendt i behandling av bl.a. systemisk arytematøs lupus og leddgikt (reumatoid artritt). Ved langvarig bruk av hydrokortisonpreparater kan det gi bivirkninger med vektøkning i ansikt («måneansikt») og buk (abdomen), ,fettavsetningermellom skulderbladene , diabetes, høyt blodtrykk, uønsket hårvekst (hirsutisme) hos kvinner, proksimal muskelsvakhet og osteoporose
Addisons sykdom er hypokortisolisme som skyldes at binyrebarken lager for lave konsentrasjoner av kortisol, kan blant annet skyldes fra autoimmun adrenalitis (betennelse i binyrene).
Cushing syndrom skyldes at kroppen utsatt for høye konsentrasjoner og overskudd av kortisol (yperkortisolisme) ver lengre tidsperioder og kan være avhengig av eller uavhengig av adrenokortikotropt hormon (ACTH). Kan også være en bivirkning av langvarig bruk av kortikosteroider. Konsentrasjonen av kortisol kan bli målt i blodserum eller spytt.
Litteratur
Wikipedia