Kreatin

Kreatin (gr. kreas-kjøtt) er en nitrogenforbindelse som sammen med fosfokreatin inngår i energimetabolismen i skjelettmuskler hos virveldyr (vertebrater) og deltar i resirkulering av kjemisk energi i form av adenosin trifosfat (ATP). Kreatin virker også som en buffer. Kreatin fraktes med blodet og tas opp i cellevev med stort energibehov. 

Kreatin blir laget fra aminosyrene glycin, arginin og metionin i form av S-adenosylmetionin. Kreatin finnes i fler tautomere former. Den sykliske formen av kreatin kalles kreatinin. 

Første trinn i er koblingen mellom arginin og glycin katalysert av arginin-glycin amidinotransferase som gir produktet guanidinoacetat, og er lokalisert i lever og nyrer:

glycin + arginin →  guanidinoacetat + ornitin

Neste trinn er en metyleringsreaksjon med S-adenosylmetionin katalysert av metyltransferase:

guanidinoacetat + S-adenosylmetionin → kreatin + S-adenosyl-homocystein

Kreatin kan omdannes til fosfokreatin katalysert av kreatin kinase:

kreatin + ATP → fosfokreatin + ADP

Fosokreatin blir brukt som en energibuffer i muskler og hjernevev. 

Tilbake til hovedside

Publisert 15. juli 2020 21:26 - Sist endret 15. juli 2020 21:26