Kromaffine celler
Kromaffine (l. affinis – nært knyttet til) celler blir farget av kromsater av grunnstoffet krom som gir oksidering og polymerisering av adrenalin som resulterer i brun farge, også kalt feokromocytter (gr. phaios – brun, mørk; chroma – farge; brunpigmenterte celler) ). Kromaffinne celler er nerveceller uten dendritter og aksoner i det sympatiske nervesystemet og endokrine kromaffine celleganglier i binyremargen (adrenal medulla, l. ad- til; renes - nyrer; medulla- marg) som produserer katekolaminene og stresshormonene adrenalin (epinefrin) og noradrenalin (norepinefrin) som blir skilt ut i blodstrømmen ved eksocytose. Er en respons på frykt, stress eller konflikter, også kalt flykt- eller kjemprespons. Regulerer blodtrykk, metabolisme og hjerterytme i samvirke med histamin kortikosteroider, angiotensin, cytokiner, nevropeptidet PACAP og spenningsregulerte kalsiumkanaler. Nevropeptidet PACAP (pituitarisk (hypofyse) adenylat syklase aktiverende polypeptid) gir økt utskillelse av svette fra eksokrine svettekjertler.
Kromograniner
Kromaffine celler (nevroendokrine og endokrine) kan produsere det skretoriske glykoproteinet kromogranin A i sekretoriske vesikler. Kromogranin A (CgA) hører med til proteinfamilien graniner og omfatter også kromogranin B, B sekretogranin II -VII som gjennomgår posttranslasjonsmodifisering i endoplasmatisk retikulum og Golgi-apparatet. Graniner er sure proteiner som omfatter kromograniner og sekretograniner og finnes i sekretoriske granuler i mange typer endokrine og nevroendokrine cellerGraniner blir lagret sammen med hormonpeptider og aminer i granuler i endokrine celler. Graniner har høyt innehold av sure aminosyrer (asparaginsyre og glutaminsyre)) og i N-terminal ende er det to cystein som danner en disulfidbro.
Litteratur
Wikipedia
Tilbake til hovedside
Publisert 28. sep. 2023 17:22
- Sist endret 10. jan. 2024 14:16