Kvist

Kvist (kvister)er tynne greiner fra busker, trestemmer og trær. Sidegreiner blir dannet fra knopper i bladhjørner i aksilen mellom bladstilk og stengel/grein med akselmeristemer som gir sideskudd. Etter hvert som stammen vokser i tykkelse blir starten på kvisten liggende inne i veden. Kvist inne i veden viser seg kvist eller grein på utsiden av stammen.

Furu har en ny ring med kvister hvert år og avstanden mellom kvistene i greinkransen blir et mål på lengdeveksten.

Gran har også kvistkrans, men kan også ha kvister mellom greinkransene. Når grankvistene er unge peker de oppover, men med alderen blir de hengende nedover kalt hengekvist. På gran på fjellet kan hengende greiner gi ei skjørtegran hvor de nederste kvistene henger ned som et skjørt. Grankvistene er hardere enn furukvister. Kvistmerke skiløyper med kvist, kvistmerket løype på fjellet.  Kviste eller kvisting er å hogge av eller skjære av sidekvister på en tømmerstokk eller trestamme.

Kultur

Bjerkekvister med løv brukt til pynt ved St.Hans. Morgenkvist. Kvistværelse, kvisten. Y-  eller L-formet ønskekvist brukt til å lete etter grunnvannsårer, men har ikke større treffsikkerhet enn ren gjetning.

Tilbake til hovedside

Publisert 6. feb. 2023 12:21 - Sist endret 11. mars 2023 16:56