Leddormer (annelider) har langstrakt rørformet kropp (1 mm - 3 m) satt sammen av segmenter eller ledd (metamerer/somiter) med separate indre organer, kalt metameri. Segmenteringen gir enklere bevegelse, siden coelomet er delt i segmenter og hvert segment har egne muskler. Derved kan leddormene forlenge en del av kroppen og trekke sammen en annen. Bilateral symmetri og innvendig er segmentene atskilt av septa (l. septum - atskillelse). Den rørformete fordøyelseskanalen fra munn til anus går inne i et annet rør og gjennom septa hos polychaeter og meitemark. Leddormer har et væskefylt coelom mellom tarm og kroppsvegg gir et hydrostatisk skjelett. Sekundær kroppshule er laget embryonalt i mesodermen og kledt med epitel kalt peritoneum (gr. periteinein - strekke rundt). Hvert segment av mesodermen har ett sett med organer. Hvert ledd har en coelomsekk som er atskilt med skillevegger ved leddene. Den leddelte kroppen er dekket med tynn kutikula. Epitél danner overhuden, etterfulgt av en tynn underhud med bindevev og innerst en hudmuskelsekk med sirkulære ringmuskler og lengdemuskler. Kryper ved koordinert å forlenge en del av ormen og trekke sammen en annen. Musklene presser mot coelomvæsken og den hydrostatisk effekten kan brukes til bevegelse (krype, grave eller svømme). Metamerer gir segmenterte muskler og nerver, og en kjede av segmenterte nerveganglier. Dette gjør at en del av muskelen kan sammentrekkes uavhengig av de andre. Påhverandre følgende sammentrekninger gir en peristaltisk bølgebevegelse. Bevegelse kan også skje via parapodier. Første og siste ledd er forskjellig utformet fra de andre, og første ledd har munn og øyne. Rørformet tarmkanal hvor ektodermen danner for- og endetarm og endodermen danner midttarm. Ender i anus på siste ledd (pygidium, gr. pygidion - smal bakdel). Nye ledd dannes foran pygidium, slik at de eldste delene er foran og yngste bak. Dorsalt og ventralt mesenterium fester tarmen til veggen. Hos leddormene er en liten del av blostocoel utviklet til et lukket blodkarsystem (sirkulasjonssystem) Mangler hjerte, men ryggåren trekker seg sammen peristaltisk og skyver blodet forover. Det går også blodårer til parapodiene. Blodet går bakover via bukåren. Blodet kan være farget, rødt, gult eller grønt. Blodfargestoffet hemogloblin er vanlig (rødt), men det finnes også hemerythrin, klorocruorin eller kobberholdig hemocyanin. Det finnes amøbocyter i blodplasma. Iglene har et mer redusert sirkulasjonssystem. Leddormene har nervesystem i overhuden med bukgangliekjede tilkoblet sanseorganer (sanseceller). Et par ganglier danner en enklel hjerne hvorfra det utgår to lengdenervestammer som danner bukganglier i hvert ledd (bukgangliekjeden). Ekskresjonsorganene er repetert i hvert ledd. Ekskresjonsorganer er parvise metanefridier (ekskresjonsrør) som har åpning mot kroppshulen ved hvert ledd. Hvert metanefridium har en ciliekanal (nefrostom) med åpning ut av kroppen gjennom en ytre pore. Nefridiene fjerner avfallsstoffer fra blod og coelomvæske. Noen har protonefridier med åpning mot utsiden dvs. solenocyter (gr. solen - kanal; kytos - hul), rørceller med en flagell. Flimmerorganer og gentitialtrakt finnes på hvert ledd. Ledddormene er hermafroditter med kryssbefruktning i kjønnet reproduksjon. Aseksuell reproduksjon skjer ved fragmentering etterfulgt av regenerering. Eggene er plassert i en beskyttende kokong laget fra clitellum. Polychaetene utvikles fra trokoforlarve og ligner således på molluskene. Gassutvekslingen av oksygen og karbondioksid skjer gjennom fuktige overflater, men gjeller kan være nødvendig for å ta opp oksygen hvis permeabiliteten gjennom ytre overflater blir for liten. Børsteormene har ledd med børsteføtter (parapodier) bestående av en samling børster (knippe) med en indre mørkefarget støttenål (aciculum, l. acicula - liten nål).
Børstene (chaetae eller setae, gr. chaite - hår; l. seta - børste) på hvert ledd inneholder kitin. Børstene gir friksjon og setae trekker seg inn i leddene som strekkes framover, med alternerende sammentrekning av sirkulære og longitudinelle muskler. På buksiden og ryggen er det cirrer (l. cirrus - krøllet). Børsteføttene i buken brukes til bevegelse og ryggbørsteføttene til forsvar. Første ledd, prostomium (gr. pro - først; stoma - munn), er strukket foran munnen og mangler børster, men har palper, tentakler og øyne. Munnsegmentet finnes på peristomium. Børsteormene kan ha gjeller på ryggen og har evne til regenerering.
Annelidene er protostome dyr med spiralkløyving og mosaikkutvikling. Det er mange like utviklingstrekk mellom annelider, mollusker og primitive artropoder. Både annelidene og artropodene har metamerer.
Klasse Urleddormer (Archiannelida)
Små, enkelt byggete former. Metamorfose med trochoralarver.
Teksten er hentet fra Zoologi – om dyr og dyreliv