Linseporer med torus-margo
Linseporer har en torus-margo i poremembranen mellom nabotrakeider. Trakeidene er koblet sammen med en porøs margo som gir passering av vann og omgir en impermeabel torus. Linseporer finner man hos gymnospermene og hos noen få angiospermer. Sekundærveggene med lignin er i trakeidene i protoxylemet utformet som ringer eller spiraler som gjør at de kan delta i strekning. I trakeidene som blir anlagt seinere i metaxylemet her hele veggen dekket med sekundærvegg med lignin, unntatt ved porepar, linseporer, spesielt i endeveggene mellom trakeidene.
Konstruksjonen av linseporene er et kompromis mellom sikkerhet til å motstå kavitering og gi maksimal hydraulisk konduktivitet, noe som gjør at gymnospermene kan konkurrere med angiospermene. Torus forsegler poreåpningen hvis det kommer luft inn i en trakeide ved kavitering. Torus er en fortykning med sekundære avsetninger med lignin i sentrum av poremembranen som er gjennomtrengelig for vann, omgitt av en margo hvor vann kan passere. Linseporene gir liten motstand mot vanntransport og gjør at bartrær er de høyeste trærne i verden, Sequioa liridendron, og de eldste (Pinus longaeva).
Linseporer i celleveggen til trakeidene hos gran og furu. Gran har en tett torus og lar seg derfor ikke trykkimpregnere, slik som furu hvor torus har et hull. Impregneringen skjer i geitveden og i mindre grad i kjerneveden.
Bilde 1. Radialt lengdesnitt ved fra gran (Picea abies). Trakeider med linseporer og margstråler med trakeider på tvers av veden.
Bilde 2. Linseporer i trakeider fra granved (Picea abies).
Bilde 3. Linseporer i trakeider i ledningsvevet fra (Picea abies). Radialt lengdesnitt av kvist.
Bilde 4. Radialt lengdesnitt fra xylem i veden fra gran (Picea abies) som viser trakeider med linseporer og margstråler på tvers bestående av trakeider.
Bilde 5. Radialt lengdesnitt fra ved gran (Picea abies) som viser trakeider med linseporer og margstråler med trakeider.
Vedrør versus trakeider med torus-margo
Under evolusjonen av plantene utviklet angiospermene vedrør. Vedrørene er ca. 8 ganger lengre og bredere enn trakeidene og poreplaten mellom vedrørselementene er perforert og gir effektiv vanntransport. Gymnospermene har ikke vedrør, men man finner vedrør hos sneller (Equisetum sp.), dvergjamne (Selaginella sp.), vannbregne (Marsilea) og gnetofytter (Gnetum, Ephedra og Welwitschia). Konglepalmer (Cycadeer) har porer uten torus-margo. Imidlertid finner man hos noen av angiospermene smale trakeider, fibertrakeider eller fibriforme vedrør med torus-margo linseporer.
Eksempler er Osmanthus i oljetrefamilien (Oleaceae) i gruppen Euasterider II.
I ordenen Rosales I grupper Eurosider I med Cercocarpus i rosefamilien (Rosaceae); Celtis i hampefamilien (Cannabaceae); alm (Ulmus glabra), Planera og Zelkova i almefamilien (Ulmaceae). Man finner linseporer også blant Eurosider II i ordenen Malvales med tysbast (Daphne mezereum) og Wikstroemia i tysbastfamilien (Thymelaceae) som eksempler. Hos alm og Celtis består linseporen av cellulose og pektin.