Listeria

Listeria er en slekt  Gram-positive, stavformete  og katalase-positive bakterier (inneholder enzymet katalase som bryter ned hydrogenperoksid til oksygen og vann). Omfatter ca. 30 arter  innen Firmicutes som kan finnes i  jord, vann, vegetasjon, dyr, og i råtnende planter.  Listeria lever som intracellulære parasitter og lager ikke endosporer.   Arten Listeria monocytogenes angriper og invaderer celler hos dyr og gir den alovrlige sykdommen listeriose (Listeriosis).  Bakteriene Listeria og Shigella bruker aktin for å bevege seg fra celle til celle, og de gjemmer seg for antistoffer og hvite blodlegemer. Slekten Listeria er taksonomisk plassert familie Listeriaceae, orden Bacillales, klasse Bacilli, rekke Bacillota (Firmicutes)  og domene Bacteria.

Listeria monocytogenes

Listeria monocytogenes er en Gram-positiv fakultativ anaerob bakterie matbårent patogen kan resultere i livstruende sykdom. Bakterien er kulde- og salttolerant og danner ikke sporer. Den finnes ofte i vann og jord. Siden bakterien er psykrotolerant vokser den ved lav temperatur, og meieriprodukter, fisk og kjøtt kan bli infisert. Kan også spres med dårlig vaskete grønnsaker. Listeria monocytogenes lever intracellulært i magetarmkanalenog inne i fagocyterende celler hos mennesker.  Smitter via diverse matvarer og gir den alvorlig sykdommen listeriose  (isteriosis) spesilet hos eldre. I opptak av Listeria i cellene medvirker overflatereseptoren E-kadherin , ubiqutinering av reseptoren  som tiltrekker seg proteinet klatrin og tas opp ved endocytose. Bir også påvirket av signalmolekylet syklisk di-AMP.

Små ubiquitin-lignende mofifikatorer (SUMO) er ubiqkininlignende peptider kovalent bundet til målproteier som  påvikrer flere cellulære prosesser. Listeria  reproduseres intracellulært i cytoplasma, ssprer seg fra celle tl celle via aktin. Bakteriene virker beta-hemolyttiske når de vokser på blodagar i petriskåler.

Joseph Lister og antisepsis

Bakterieslekten Listeria  hår fått navn etter den britiske kirurgen Joseph Lister (1827-1912) også kalt grunnleggeren av moderne antiseptisk kirurgi og sårbehandling antisepsis og antiseptiske metode. Tidligere kunne selv det enkleste kirurgiske inngrep i kroppen være dødelig hvis det gikk infeksjon i såret.  Listers antisepsis system dannes basis for moderne infeksjonskontroll.

Kimteorien for sykdom formulert av den franske bakteriologen Louis Pasteur (1822-1895) viste at mikroorganismer (kimer) kunne forklare infeksjonssykdommer.

Ved å etablere en kjemisk antiseptisk barriere, mellom såret og omgivelsene ved å vaske med karbolsyre (fenol). Fenol (karbolsyre, hydroksybenzen) er et desinfeksjonsmiddel fra laget steinkulltjære. Steinkulltjære er et produkt fra tørrdestillasjon av steinkull og et biprodukt i produksjonen av koks i koksverk anvendt i smelting og reduksjon av jern i et jernverk og produksjon av gass (lysgass) i et gassverk.

Robert Koch viste at tørr varme og vanndamp under trykk var like effektive som kjemiske antiseptiske stoffer for å drepe bakterier. 

Basert på Kochs postulater og den tyske legen Gustav Adolf Neube (1850-1932) med sterilisering , sterilteknikk og antiseptiske metoder og aseptisk kirurgi i egne operasjonsrom, samt regulær vask av hender og  alle overflater inkludert påkledning, sko og lue reduserte sykdomssmitte. Sepsis (gr- sepsis – forråtnelse) er en infeksjon i kroppen som kan resultere i organsvikt også kalt blodforgiftning.

Litteratur

Wikipedia

Tilbkae til hovedside   

Publisert 25. mai 2024 06:43 - Sist endret 25. mai 2024 06:43