Inndelingen kan også skje på basis av hvilken grad plantene tåler tørke i xerofytter (tørrluftsplanter); mesofytter (middelfuktighetsplanter med jevn tilgang på vann, ikke for mye, ikke for lite); hygrofytter (fuktigluftsplanter); sumpplanter (telmatofytter, gr. telma - dam); amfifytter (tilpasning til både luft og vann); og vannplanter (limnofytter).
I tropene har den tyske plantegeografen Carl Troll laget oversikter over livsformene avhengig av voksested regnskog; savanner (bladrosett-trær, stengelsukkulenter, tønnetrær, stengelassimilanter, trær ved vannlagrende røtter (xylopodier); tropiske høyfjell (puteplanter, kjemperosettplanter).
Raunkjærs inndeling i livsformer
Den danske botanikeren og planteøkologen Christen C. Raunkiær (1860-1938) laget en inndeling av plantenes livsformer avhengig av hvilke strategier som ble brukt til å overleve en ugjestmild årstid med tørke eller vinter. Nisjer, ofte tilpasset Jordens klimasoner.
Phanerofytter
Phanerofytter (gr. phaneros – manifestere, tilkjennegi, vise seg tydelig; phyton – plante) omfatter trær og busker som opprettholder sin opprinnelige størrelse gjennomen sesong med vinter eller tørke. Tidligere omfattet den også epifytter, men de ble flyttet til en egen gruppe.
Chamerofytter
Chamerofytter (gr. chamai- på bakken) har knopper på lave skudd nær bakken, treaktige planter med høyde lavere enn 25 cm for eksempel blåbær.
Hemikryptofytter
Hemikryptofytter (gr. hemi – halv; kryptos – skjult) med knopper ved eller nær jordoverflaten for eksempel løvetann (Taraxacum) eller prestekrage (Bellis perennis).Bladene i en base rosett, på en stengel eller kombinasjon rosett og stengel.
Kryptofytter
Hvileknopper under bakken eller under vann i form av rhizom, løk, kormus.Blir inndelt i
Geofytter (gr. gē- jord; phyton – plante) med overvintrende stengelknoller, rotknoller, løk eller rot.
Helofytter (gr. helos – marsk; phyton – plante) i fuktig marsklandskap som dunkjevle (Typha sp.), bekkeblom (Caltha palustris), sjøsivaks (Schoenoplectus lacustris), og elvesnelle (Equisetum fluviatile).
Hydrofytter (gr. hydōr – vann; phyton – plante) med hvilkeknopper under vann som vannliljer (Nymphae sp.),
Therofytter
Therofytter (gr. theros – sommer; phyton – plante) er ettårige planter som fullfører livssyklus på en vekstsesong og overlever tørke- eller vinter-sesong i form av hvilende frø. Eksempler er ettårige frøugras og noen ørkenplanter.
Aerofytter
Aerofytter (gr. aēr – luft; phyton – plante) er planter som tar opp fuktighet fra fuktig luft. Planter som kan vokse på andre planter, men er ikke parasitter og benytter ikke oppsugingsorgan i form av haustorier. Eksempler er spansk mose (Tillandsia usneoides) (jfr. telegraftråd-planten André Bjerke) og hjortehornbregne (Platycerium bifurcatum).
Limnofytter
Limnofytter (gr. limnē – ferskvann; phyton – plante) er vannplanter og er inndelt i
Flyteplanter (Lemnider) som flyter fritt på vannet for eksempel andemat (Lemna sp.) med stivelsesholdige vinterknopper (turioner), samt den nitrogenfikserende vannbregnen Azolla.
Andemat (Lemna minor), en flyteplante.
Flytebladplanter (Nympheider) som nøkkeroser gul nøkkerose (Nuphar lutea) og hvit nøkkerose (Nymphaea alba) og vanlig tjønnaks (Potamogeton natans).
Vannskuddsplanter (Elodeider) med forgreinet stengel under vann som vasspest (Elodea canadensis), hjertetjønnaks (Potamogeton perfoliatus) og tusenblad (Myriophyllum alterniflorum).
Grunnskuddplanter (Isoetider) med bladrosetter som brasmegras(Isoetes sp.) og botnegras (Lobelia dortmanna) .
Den danske kvartærgeologen Johannes Iversen (1904-1971) var inspirert av Raunkiær og laget en inndeling i land-, sump- og vannplanter i Biologische Pflanzentypen als Hilfsmittel in der Vegetationsforschung (1936). Iversen skrev sammen med Knut Fægri en lærebok i pollenanalyse.
Terrafytter (l. terra – jord) er planter som er helt tilpasset et liv på land og kan inndeles i blant annet egentlige tørkeplanter (xerofytter), mesofytter og hygrofytter.
Terrafyttene kan deles inn i vedplanter og urter (ettårige, toårige eller flerårige). Vedplantene kan bli inndelt i trær med en enkelt eller få stammer høyere enn 2 meter; busker med flere stammer mindre enn to meter høye og dvergbusker. Trær kan deles inn i eviggrønne og løvfellende.
Den britiske økologen John Philip Grime inndelte plantene i et CSR-system for livshistoriestrategi hvor C er de kompetitive (konkurransesterke), S – stresstolerante og R er ruderale planter (ruderater) med rask vekst i forstyrrete økosystemer.