Mimikry

Mimikry (gr. mimikos - imitere) - Etteraping hvor en organisme drar nytte av likheten til noe annet som har en annen oppgave eller funksjon. Mimikry (gr. mimetikos – imitere, mimesis). Beskyttelseslikhet, vernelikhet,  er likhet i utseende og form (morfologi), atferd, lyd eller lukt mellom arter som gir en eller flere av dem beskyttelse og forsvar mot predatorer. Alle organismer har minst en predator. Som resultat av biologisk evolusjon og rustningskappløp mellom predator og byttedyr kan en organisme få likhetstrekk med en annen gruppe organismer, hvor mottakeren av mimikrysignalet er en predator, og byttedyret får mindre sannsynlighet for å bli spist.

Kamuflasje i farge (inkludert UV-refleksjon) og mønster som går i ett med omgivelsene er en form for visuell mimikry og hinder for identifisering. Likt utseende mellom arter som ikke er i slekt er en antipredator tilpasning. Insekter kan ligne kvister (eks. pinnedyr), bark, blad eller blomster som gjør muligheten for oppdagelse mindre sannsynlig.

Må skilles fra konvergent evolusjon som gjør at arter ligner hverandre fordi de er tilpasset samme miljø. Mimikry kan være polymorf og gjelde flere livs- og utviklingsstadier. Nattsvermere kan lage ultralyd klikkesignaler som advarer flaggermus om at de ikke smaker godt (akustisk mimikry).  Automimikry hvor halen ser ut som hode slik at det virker som dyret beveger seg baklengs, og derved blir truende og anormal. Falske hoder og øyne på sommerfuglvinger. Blomster kan etterligne utseende eller lukt til hunnen hos noen insekter som får hannen til å pseudokopulere med planten og pollinere den for eksempel orkidéen flueblomst (Ophrys insectifera).

Aggresiv mimikry er hvor rovinsekter imiterer hunninsekter av en annen art ved lukt,  fargemønster og form, og lokker derved til seg hanninsekter av arten som den fanger og spiser. 

Kjemisk mimikry hvor et molekyl etterligner et annet molekyl. Orkidéen Ophrys lar blomsten etterligne hunnbier og får hannbien (Andrena) til å kopulere med blomsten og pollinerer den på samme tid. Det er kjent 150 forskjellige flyktige stoffer fra Ophrys lutea (alifatiske hydrokarboner, alkoholer, aldehyder, ketoner, estere, aromatiske stoffer som E, E-farnesol, nerol, 6-metyl-5-hepten-2-one). Geraniol og E,E,-farnesol leder biene til blomsten. Kjemisk mimikry kalles fenomenet hvor blomsten lager de samme stoffer som tiltrekker i bienes reproduksjonen. Forskjellige plasseringer av sidegrupper ved karbon dobbeltbindinger angis i noen tilfeller med: E - entgegen- motsatt, og  Z- zusammen, samme. En annen betegnelse er cis og trans. Et annet eksempel på kjemisk mimikry er ikke-protein aminosyren canavanin som etterligner proteinaminosyren arginin, og kan gi arter som inneholder canavanin en konkurransemessig fordel. Blomsterarten Passiflora inneholder toksiske stoffer, men sommerfuglen Heliconius kan nedbryte toksinet. Imidlertid lager planten stipuler som ligner eggene til sommerfuglen og Heliconius unngår å legge egg der hvor det tilsynelatende finnes egg fra før av.

Henry Walter Bates (1825-1892) reiste rundt i Brasil sammen med Alfred Russel Wallace og undersøkte mimikry mellom forskjellige sommerfuglarter i Amazonas.

Bates mimikry er advarselfarging hvor en harmløs art imiterer en farlig art. Ufarlige blomsterfluer i familien Syrphidae, med svarte og gule striper på bakkroppen (aposematisme (gr. apo-vekk fra; semantik- tegn, mening), fargeadvarsel) som etterligner veps eller bier (vernelikhet),  og derved får fordel uten selv å utvikle eget forsvarsapparat. Blomsterfluer er gode flyvere, og har en spesiell åre (vena spuria) på vingen. Advarselstripene kan også være svarte-røde, eller hvite-svarte. Blomsterbukker (Lepturinae) med fargerike arter fra metallisk blågrønne, til gule og røde som kan virke som mimikry, ofte på blomstene hos arter i skjermplantefamilien og rosefamilien 

Ufarlige slanger som har fargemønster som giftige slanger for eksempel giftige korallslanger og ufarlige melkeslanger . En art kan i en presset situasjon etterligne et dødt individ og spille død (nekromimikry), som kan observeres hos noen insekter.

Signalfarger er alternerende gult og svart som hos veps, hvit og svart, rød og svart (bloddråpesvermer, syvprikket marihøne). Sebra har skiftende mønster i svart og hvit.   

En hunnfugl  skremt fra reiret med egg eller unger kan spille skadet, slepe vingen etter seg og derved lokke predatoren vekk fra fuglunger eller egg, etter en stund når de er kommet langt nok unna letter den,  for eksempel heilo eller rype.  Virker så lenge predatoren ikke gjennomskuer tricket.  Soppen Monolina vaccini infekterer bladene hos blåbær og får dem til å skille ut lukt, farge som tiltrekker seg insekter. Soppsporene inneholder et limaktig stoff som fester seg til insektet, og overfører derved pollen til blåbærblomsten som også besøkes og  blir infektert. Utover høsten omdannes blåbæret til mummier (overvintringsorgan). Monolina er vanlig hos en rekke bær og frukt.

Vavilovmimikry (Nikolai Vavilov) er hvor ugras ligner på landbruksplanter og gjør det mindre sannsynlig at ugraset blir fjernet ved manuell mekanisk luking gjort av nytteplanter.  Ugraset etterligner en art som blir beskyttet. For eksempel floghavre (Avena fatua)  og havre (Avena sativa), eller ris (Oryza sativa) og Echinochloa oryzoides.

Müllersk mimikry (Fritz Müller) er hvor to eller flere farlige arter gjensidig viser at de er farlige. To eller flere arter har likt advarselsignal og antipredasjonsegenskap.  De kan være uspiselige og gir dem begge økt mulighet til å overleve, en form for mutualisme.  Likt fargemønster hos to giftige arter danner et Müllersk par, Müllersk konvergens, relativt vanlig hos sommerfugl.

 Mertens  mimikry (Robert Mertens) hvor en dødelig giftig farlig art etterligner en noe mindre dødelig art. Hvis predatoren dør ved å spise et et giftig byttedyr  kan den ikke lære noe av faresignalet. Det er ingen fordel å ha et advarselsignal hvis du dreper den som spiser deg. Men hvis det finnes en skadelig, men ikke dødelig art så vil predatoren lære og unngå dem begge.

Biomimekry

Tilbake til hovedsde

Publisert 4. feb. 2011 10:36 - Sist endret 27. juni 2022 10:00