Atferdsbiologen Niko Tinbergen (1907-1988) mente at denne type atferd har til hensikt å distrahere predatoren og hindre dem i å konsentrere seg om å fange bytte. Tilsvarende kan man se måker jage vekk predatorer. Atferdsbiologen Konrad Zacharias Lorenz (1903-1989) introduserte begrepet mobbing hvor individer i en dyreflokk går til angrep på og jager predatorer. Innen egen art jager de vekk individer av flokken med atypisk utseende og væremåte eller som viser avvikende atferd og skiller seg ut fra fellesnormen.
Måker og joer mobber for å jage vekk, distraherer, forstyrrer og hindrer en predator fra å fange bytte. Når en flokk skjærer tilsynelatende mobber en katt kan dette forklares med en distraksjonsatferd, men det er en alternativ hypotese innen signalteori med kroppsspråk hvor en skjære kan vise de andre i flokken inkludert sin overlegenhet, styrke og status ved å våge å utfordre og erte en potensiell predator. Dette er tilsvarende Zahavis handikapteori hvor et dyr er i stand til å bære reproduktive kostnader som en påfuglhann med stor hale, en hort med stort gevir, eller vågemot som en skjære kan vise. Spesielt hos kråkefugler er mobbeatferd vanlig, også hos nøtteskrike (Garrulus glandarius,) hvor artsfrender raskt blir tilkalt via et alarmsignal.
Andre eksempler på mobbeatferd mellom taksonomiske grupper jordekron - slanger, afrikansk bøffe – løver, knølhval - spekkhogger eller en springbukk (Antidorcas marsupialis) som viser sine overlegne hoppferdigheter og konfronterer en løve.
I en en flokk med kyllinger eller høner i en hønsegård er det en «hakkekylling» som blir hakket på og jaget vekk av de andre.
Mobbeatferd hos mennesker
Å vise mobbeatferd er svart utbredt hos mennesker og er et resultat av etablering av sosial rangordning i grupper satt sammen av flere familiegrupper. Finnesinnen alle aldersgrupper i barnehage, ungdomsskole, videregående skole og blant ungevoksne, voksne og det fortsetter på gamlehjemmet og i venneflokken, hvor det er lite kjærlighet, samhold og empati. Mobbeatferd er en ytterst primitiv destruktiv atferd med opprinnelse fra dyreriket som man med avansert fornuftsbasert empatisk atferd må overstyre. I en sosial gruppe er det en gutt eller jente som fungerer som et alfaindivid omgitt av et hoff med underdanige skoslikkere. Under disse i hierarkiet er det en samling med undersåtter nederst på rangstigen. Det virker litt tilfeldig hvem hvilket individ som blir utpekt som et mobbeoffer. Mobbeofferet kan være en litt engstelig og forsiktig person som ikke våger gå til motangrep og forsvare seg. Mobbingen kan være meget utspekulert, upreget ondskapsfull og perfid, hvor det inngår vold, slag og spark. Mobbingen skjer ved å kritisere utseende, kroppsform, mulige skavanker. Ved utestengelse og utstøting ra flokken blir mobbeofferet isolert og oversett og blir gående alene. I ekstreme tilfellet har mobbeofferet i fortvilelse begått selvmord. Det har vært mobbing blant barn, ungdom og gamle gjennom alle tider, men har i vår tid fått en ny form og synliggjøring via mobiltelefoner og såkalte «sosiale medier». Det er viktig at det finnes anstendige modige tenkende individer i flokken som tør å ta mobbeofferet i forsvar og utfordre flokklederen og hans/hennes hoff.
I velfungerende sosiale grupper uten mobbing er det flat ledelsesstruktur hvor alle individen ei flokken ivaretar hverandre, viser hensyn og omsorg og hvor det er mye altruisme og lite egoisme.