Muslinger

Hodet er rudimentært uten radula, øyne og tentakler. Muslinger har to symmetriske velvede skall (toklappet skall) hengslet med dorsal lås, åpnes ventralt og holdes skallene holdes sammen med en eller to lukkemuskler. Skallene er koblet med et elastisk bånd (ligament) og strekning av ligamentet åpner skallet.  De kraftige lukkemusklene (adduktorer) som er festet til den indre skalloverflaten kan trekke skallene hardt mot hverandre. Lukkemusklene er konstruert slik at de opprettholder drakraften med minimalt forbruk av metabolsk energi. En utbuktning kalt umbo (l. umbo - skjoldknopp) finnes på den eldste delen av skallet. Skallene dekker kroppen og henger sammen i et bånd. Det kan ha eller mangle hengsel. Kappen todelt med to kappeblader under skallene. Kappelinjen finnes langs randen av skallet, og det er tentakler langs kapperanden. Kan være festet til underlaget med byssus (gr. byssos - fin lintråd). Byssustrådene utskilles fra kjertler i foten. Foten som brukes til bevegelse og graving kan stikkes ut gjennom en åpning foran, og bak finnes kloakkåpning. Muslinger kryper ved hjelp av foten. Noen graver raskt med foten ned i bløt bunn. Noen borrer seg inn i tre eller kalkstein. Noen beveger seg raskt ved å klappe skjellene raskt sammen. Muslinger er suspensjonsspisere og trenger ikke raspetunge, og spiser plankton og dinoflagellater filtrert fra vannet forbi lamellformete gjellene utformet som en W. Muslinger er filterspisere og fødepartikler som fanges i slim fordøyes av sekret fra kjertler på gjellene og føres mot munnen vha. cilier. Noen har kloakkrør. Vannet kommer inn i mantelhulrommet via et innåndingsrør (innstrømssifon), passerer gjellene og går ut via et utåndingsrør (utrømssifon). Når vannet passerer gjellene vil slim fra gjellene fange matpartikler i vannet-  Skallet har tre lag: ytterst periostracum med conchiolin, deretter et prismelag og innerst en perlemorslag bestående av kalsiumkarbonat. Sideganglie og hjerneganglie er sammenvokst. Noen få har øyne. Kammusling (Pecten) har øyne langs kapperanden. Har statocyste (gr. statos - stasjonær; kystis - blære) til posisjonsbestemmelse av kroppen i rommet. Luktorgan. Munnen er plassert foran med en over- og underleppe trukket ut i en leppeflik med flimmerhår som tar opp fødepartikler. Mage med krystallstav som frigir fordøyelsesenzymer. Leveren deltar i fordøyelse. Fjærformete eller trådformete gjeller med cilier (filterfødere), eller gjennomhullet plate. Hjerte med to forkammere med blod fra gjellene og ett forkammer. Rørformete nyrer. Ferskvannsarter uten nyrer og med stort gjelleareal må hanskes med osmotiske problemer, og for å unngå dette tynnes den indre kroppsvæsken slik at det blir en liten osmotisk gradient til omgivelsene. De fleste er særkjønnet og befruktning utenfor eller i kappehulen i mordyret. Ovarier og testikler i par. Kjønnsåpning ved nyreutgangen. Mange har forvandling. Første larvestadium er en trokofora med flimmerkrans som omdannes til flimmerseil (velum) i utviklingen til veligerlarve. Det anlegges skall og organer i veligerlarven som festet til bunnen. Noen arter østers, Cardium og Sphaerium som lever i ferskvann er hermafroditter. I østers kommer spermier med åndingsvannet og befrukter egg i kappehulen hos moren. På samme måte som hos ferskvannsneglene skjer trokoforastadium og veligerstadium i kappehulen hos moren, altså ingen pelagisk larve. Hos Sphaeridene kommer det ferdige muslinger ut med åndingsvannet (direkte utvikling).

Unionidene sender ut veligerlarver som kalles glochidier (gr. glochis - pilespiss). Glochidiene kan ha to skall med en hale ventralt plassert på hvert skall (Anodonta) eller skallene kan være uten haker (Unio, Margaritifera). Mangler munn og anus, men har en rudimentær fot og tarm. Foten har lang klebetråd. I kappen er det 4 knipper med sansebørster. Glochidiene blir etter at de er frigitt fra mordyret liggende på bunnen. Sansehårene registrerer fisk og de klapprer med skallene og kan huke seg fast med krokene eller kommer inn i munnen på fisken og fester seg på gjellene. Vev fra fisken vokser rundt glochidiene og celler i kappen skaffer næring ved fagocytose. Larvestadiet reduseres og etter en tid forlater de fisken som muslinger som festes til underlaget med byssus. Fotosyntetiserende alger som lever sammen med muslingene kan fjerne karbondioksid slik at kalsiumkarbonat til skallet lettere blir utfelt.

Muslingene systematiseres etter utformingen av gjellene, skallåsen, skallets lukkemuskler og kapperandens muskelfester.

Orden Lamellibranchia (l. lamella - smal plate; branchiae - gjelle)

Familien Trekantmuslinger (Dreissenidae)

Familien Ertemuslinger (Pisidium)

Småmuslinger usymmetrisk omkring umbo. Eggene i kappehulen fram til klekking

Orden Anisomyaria

Familien Sadelskjell (Anomiidae)

Underste skallet er tynt. Festet med byssus. Stort sadelskjell (Pododesmus patelliformis). Placuna.

Familien Mytilidae

Blåskjell (Mytilus edulis). O-skjell (Modiolus modiolus). Bønnemusling (Modiolula phaseolina). Botulus; Fungiacava.

Familien Østers (Ostreidae)

Østers (Ostrea edulis).

Familien Kamskjell (Pectinidae)

Kamskjell (Pecten). Pecten kan svømme ved å klappe skallene sammen og lager en jetstrøm. Harpeskjell (Aequipecten opercularis). Stort kamskjell (Pecten maximus).

Familien Filskjell (Limidae)

Filskjell (Lima/Limatula). Reriskjell (Limaria hians).

Familien Vingemuslinger (Pteriidae)

Pinctada

Orden Heterodonta

Familien Kuskjell (Arctidae)

Kuskjell (Arctica islandica).

Familien Kileskjell (Donacidae)

Donax.

Familien Dreiisenidae

Vandremusling (Dreissenia polymorpha).

Familien Kule- og ertemuslinger (Sphaeriidae)

Småmuslinger med runde skall midtstilt omkring umbo. To siphoner (pusterør). Pisidium.

Familien Hjerteskjell (Cardiidae)

Hjerteskjell (Cardium edule/Cerastoderma). Acanthocardia.

Familien Kjempemuslinger (Tridacnidae)

Tridacna gigas som lever på korallrev kan bli opptil 1.5 m lange og veie over 200 kg.

Familien Tallerkenskjell/fjæreskjell (Tellinidae)

Tallerkenskjell (Angulus tenuis). Tellina.

Familien Venusskjell (Veneriidae)

Sirkelskjell (Dosinia exoleta). Teppeskjell (Venerupis pullastra). Clausinella. Venus.

Orden Adepedonta

Familien Boreskjell (Pholadidae)

Pholas borer i kalkstein. Xylophaga