Neisseria

Neisseria er en bakterieslekt i familien Neisseriaceaetaksonomisk i orden Neisseriales og klasse betaproteobakterier (Betaproteobacteria). Neisseria er Gram-negative bakterier hvorav 10 arter lever som kommensaler, mens to arter er patogene:  gonokokkbakterien Neisseria gonorrhoeae som gir kjønnssykdommen gonore og meningokokkbakterien Neisseria meningitidis som gir bakteriell hjernehinnebetennelse (meningitis). Disse to artene er katalasepositive og oksidasepositive og finnes i mange varianter.Har vått navn etter den tyske bakteriologen Albert Neisser (1855-1916) som oppdaget gonorebakterien i 1879.

Gonoré (Neisseria gonorrhoeae)

Gonoré forårsakes av den Gram-negative ikke-sporulerende bakterien Neisseria gonorrhoeae. Bakterien, diplokokker er obligat aerob (trenger oksygen (O2) for å vokse),  og er en  oksidasepositiv (og inneholder enzyme cytokrom c oksidase) og innkapslet diplokokk. Ikke-sporedannende, kan forflytte seg med vrikkebevegelser, overflaten dekket av hår (pili), overflateproteiner og lipooligosakkarider.  Katalase-positiv og inneholder enzymet katalyse som kan omsette hydrogenperoksid (H2O2) til oksygen og vann.  Finnes i sekret i urinrør og vagina og andre slimhinner, og overføres ved seksuell aktivitet. Tåler dårlig uttørking. Kan gi øyeinfeksjon hos nyfødte. Penicillinresistente stammer av gonorebakterien skyldes enzymet penicillinase som kodes fra et plasmid. Infeksjon med Infeksjon med  Kan smitte oralt (hals og munn), vaginalt og analt, inkludert øyne.    Neisseria gonorrhoeae kan gi alvorlige senskader  og smertetilstander hvis den ikke kommer under rask antibiotikabehandling.  Kan resultere ibekkeninfeksjon i genitalier livmor, eggledere og eggstokker som kan føre til infertilitet  Hos menn uretritt og brennende følelse ved urinering og kan spre seg til andre deler av kroppen, leddsmerter, senebetennelse. Budskap: Nye og ukjente seksualpartnere Bruk kondom, tenk, ta hensyn, det er felles ansvar hos begge parter. Antibiotikaresistente stammer av Neisseria  gonorrhoeae er et økende problem. Neisseria  gonorrhoeae kan vokse på Thayer–Martin agar eller NYC-agar.

Bakteriell hjernehinnebetennelse (Neisseria meningitidis)

Hjernehinnebetennelse (meningitis) er betennelser i hjernehinnene, membranene som omgir sentralnervesystemet i ryggmarg og hjerne. Infeksjoner kan skyldes både bakterier og virus, eller skje aseptisk uten noen infeksjonsprosess. Meningococcemia skyldes dGram-negative oksidasepositive obligat aerobe meningokokker (Neisseria meningitidis) som kan gi meningokokksyk, en meget alvorlig sykdom hvis den ikke blir behandlet raskt. Neisseria meningitidis finnes som en rekke bakteriestammer som kan leve normalt i nese- hals uten å gi noen symptomer. Hva som gjør den sykdomsfremkallene er ikke kjent.  Omtrent 10% av befolkningen kan være bærere av disse bakteriene i bakre del av nesen eller halsen, men uten å bli syke. Hvis den gir sykdom sprer den seg meget raskt og ved symptomer som feber, stiv nakke, hodepine, forvirring lysflsomhet (fotofobi)  og oppkast må man svært raskt til medisinsk behandling. Neisseria meningitidis finnes som seks serotyper A, B, C, W, X og Y. Spesielt meningokokk type B, C og Y gir alvorlig sykdom, men det er utviklet vaksiner meningokokk konjugat ACWY og serogruppe B meningokokkvaksine. Bakteriene spres ved deling av respiratoriske- og hals-sekreter ved kyssing eller annen nær kroppskontakt. Personer som har vært i kontakt med personer som har utviklet meningokokksykdom blir behandlet profylaktisk med antibiotika. Akutt meningokokkinfeksjon kan skyldes bakteriene fester seg til celler i nese/svelg hvor de kommer over i blodstrømmen og resulterer i blodforgiftning (sepsis),.  Modifisert Thayer-Martin-Medium (MTM) er et selektivt medium som bare gir vekst av Neisseria meningitidis og Neisseria gonnorheae.

Hjernehinnebetennelse med andre årsaker

Andre bakterier som kan gi hjernehinnebetennelse er bakteriene Haemophilus influenzae, Staphylococcus og Streptococcus. Blant virus som kan gi hjernehinnebetennelse er herpes simplex virus og lymfocytisk choriomeningitis virus, samt  paramyxovirus som også gir kusma.

Deler av teksten er hentet fra Sykdom

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 26. feb. 2024 17:39 - Sist endret 12. mars 2024 10:10